Solverv

Ulveøyne 25, Trude Brænne Larssen

Egmont, 2000
ISBN: 82-04-06382-2
220 sider

- Du må hjelpe ham! utbrøt Ulva fortvilet.
De hadde forsiktig båret den syke inn i jordhaugen som viste seg å skjule en liten koie. Den krumbøyde, gamle mannen nikket mot Torgeir som lå i uvett.
- Det er ikke mye krefter igjen i ham. Han skulle egentlig vært død for lengst.
- Vær så snill, jeg gjør hva som helst bare du får ham frisk igjen...
Gubben målte henne opp og ned. Med ett kom det et glimt av morskap i øynene hans.
- Hva som helst? klukket han.

Så er vi ved veis ende og siste bok i serien. Vi får en avslutning på Ulva, Rime og Yngvills historier, og selv om man naturligvis ikke kan vite hvordan alt vil gå etter at punktumet er satt så er det likevel mye man kan tenke seg til og spinne videre på. Jeg skulle gjerne ha lest videre om dem alle tre, men en gang må det jo være slutt også. Og jeg føler at avslutningen er naturlig, den etterlater heller ingen store ubesvarte spørsmål, men trådene nøstes opp. Samtidig får man noen små avsløringer i løpet av Solverv også, i alle fall en som jeg har ventet på i noen bøker nå. Og jeg fikk meg noen overraskelser i denne boka også, som vanlig!

Jeg må innrømme at de siste sidene og epilogen fikk tårene frem i øynene på meg. Ulva er en person som jeg har blitt veldig glad i i løpet av bøkene, og jeg har nytt å lese hvert sekund av historien hennes, enda så vond den har vært til tider. Jeg trodde ikke at det ville ende slik, men ser nå at det er mest riktig. Og det kunne vel egentlig ikke ha endt annerledes heller, med tanke på at det er Ulva det er snakk om...?

Ulveøyne blir garantert lest igjen senere (selv om jeg ikke har peiling på når siden jeg har så mye annet i lesekøen min), og den har gjort seg fortjent til en plass på favorittlista, ingen tvil om det!

Karakter:


Lest:
31. des. 2008 - 1. jan. 2009

Forrige bok:
Farsott