Song for Eirabu er ei soge om tre kongerike, to unge søstrer og ein spådom om verdas ende. Sverdet kom ikkje rett mot henne, men skrått og til sida, og Berghittes sverd skar inn mot hofta hennar. Ho såg auga til søstera lyse, og eit smil breidde seg. Triumfen var for stor og krevjande, Berghitte lét han overdøyve sansane ein augneblink for lenge, og i det same fekk Ragna pressa sitt eige låge sverd kort og utan omsveip rett opp mot mageskinnet på Berghitte. Om tresverda hadde vore blanke stålsverd, ville Ragna no blødd farleg og sviande frå sida.
Berghitte ville vore død. Psykologen og debutanten Kristine Tofte (f. 1970) har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar. Den einskilde si forståing av sanning, ansvar og fridom blir avgjerande for både dei nære relasjonane, den storpolitiske kampen og dei mytologiske skapnadene sitt spel om verda.
Jeg er sjeleglad for at jeg kjøpte og tok meg tid til å lese Song for Eirabu, fristet som jeg var etter å ha lest mange lovord og gode anmeldelser rundt om på nettet i forkant. Og mye av fristelsen kan designet utenpå ta æren for også. En nydelig bok!
Noen ivrig nynorskleser har jeg ikke vært tidligere. Likevel er det umulig å ikke bli dratt inn i historien og dermed raskt glemme språket. Den nynorske språkdrakten kler boka på en fortreffelig måte sammen med den gammelmodig tonen, og første lesning av Eirabu var det som overbeviste meg om at nynorsk faktisk kan være vakkert. Etter et par kapitler ville det ha føltes rart ut om boka hadde vært skrevet annerledes, man blir raskt vant til målformen. Men en liten ordliste som kunne forklart de mest uvanlige ordene og begrepene savnes, ikke alle var like lett å forstå eller tenke seg til. Men dette var absolutt ikke noen stor hindring i den store sammenhengen.
De to søstrene Ragna og Berghitte har drømmer og tanker om voksenlivet, og de får to helt forskjellige skjebner da de forlater hverandre og barndomshjemmet hver for seg. Og de søstrene befinner seg brått på hver sin side i krigen som kommer. At vi følger to kvinnelige hovedpersoner er en drivkraft og gjør lesingen mer lokkende. At dette heller ikke er en tradisjonell "de gode mot de onde"-kamp gir også plusspoeng. Handlingen er tuftet på norrønt tankegods og eddadiktet Voluspå, med volven som forteller om verdens skapelse og videre om dommedag. Kan man bekjempe og endre spådommer og skjebnen? Det blir en kamp mellom fri vilje og lagnad, og mot volven vil gjøre spådommen til virkelighet... Dei yngre gudene skulle ikkje få halde lagnaden frå meir. Om dei trudde seg størst og mest skinande, skulle dei få sanne seg unge og ynkelige. No ville volva sjølv finne Den eldste. No ville ho sjølv gjere ord til røynd og verda til ende.
Persongalleriet er stort og mangfoldig, og små enkeltpersoner og skjebner veves sammen til en storslått fortelling. Mytene, sagnene, spådommene, hemmelighetene, gåtene og historiene ligger lag på lag utenpå hverandre akkurat som en løk, og avdekkes etterhvert som man leser boka og får vite og skjønner mer og mer. Boka baserer seg som nevnt på norrøn mytologi og har man kjennskap til den kan man kjenne igjen en del. Forfatteren har også diktet opp, forandret, lagt til og gjort Eirabu til noe unikt og sitt eget, både når det gjelder navn og overnaturlige folk og vesener. Spennende! Ikke alt er like lett å få håndfast grep om ved første møte, men samtidig gjør denne "dunkelheten" og kompleksiteten boka så solid og stor også.
Boka inneholder også 2 kart, noe jeg gjetter at også andre lesere vil være takknemlige for (jeg brukte dem i alle fall flittig, spesielt i starten før jeg ble mer lommekjent). Det blir en del steder, riker, land og øyer å holde styr på etter hvert, men også dette er på lang vei løst godt ved at vi utforsker Eirabu sammen med Ragna. Hun vet lite om både verdens opprinnelse, skjebne, folk og geografi i begynnelsen, men lærer mer og mer etter hvert som historien utspiller seg. Og vi følger henne på veien. Likevel er Song for Eirabu en bok en bok man vinner på å lese flere ganger, for å se de små og store sammenhengene og detaljene tydeligere. Eller rettere sagt; de bitene som til nå har blitt vist fram. For her er det mye skjult og mye å glede seg til virker det som, og verdens skjebne er ennå ikke avgjort...
Song for Eirabu fra debutanten Kristine Tofte er en solid, velskrevet, fengende og flott historie å leve seg inn i. Det blir hardt å vente på fortsettelsen. Bok 2, som er den siste, kommer i salg neste høst om alt går etter planen.
|
|

Karakter:

Lest:
31. juli - 3. august 2009
26. okt. - 2. november 2010
Boka kan kjøpes her:

|