Sorte ravner
Ingebjørg Olavsdatter 12, Frid Ingulstad
Damm, 2004
ISBN: 82-04-09108-6
250 sider
Jomfru Adalis har flyttet inn på borgen som Tures frille. Ingebjørg føler seg ydmyket og alvorlig sveket. Folke Bårdsson er en god trøst i tunge stunder, men Ingebjørg vet ikke om hun kan stole på ham. Broder Eilif har advart henne mot å la seg lokke av sang og fagre ord. Likevel kan hun ikke unngå å bli tiltrukket av den gåtefulle fløytespilleren med de snille øynene.
De klare tonene bølget gjennom luften. Hun hadde aldri hørt noen spille så vakkert. I melodien lå det noe sårt - en lengsel - et savn - noe som rørte ved hjertet hennes. En tåre trillet nedover kinnet hennes, og i det samme møtte hun blikket hans. Han stirret på henne som om han var dypt hugtatt i henne.
Ingebjørg sliter fortsatt i ekteskapet med Ture, og nå har han åpenlyst tatt seg en frille også. Selv om Ingebjørg ikke elsker ham, føler hun seg ydmyket, og hun får også problemer på andre områder. Hun kan nok en gang ikke vite hvem hun skal stole på, hvem som er venn eller fiende. Folke Bårdsson er jo Tures mann, og selv om han virker aldri så hyggelig og omsorgsfull, må hun ikke la seg lure...
Isj, jeg er lei av Ture nå! Jeg vil at Ingebjørg skal bli lykkelig, og slippe å være sammen med den tosken. Frid, kan du ikke ta livet av ham snart?! Hehe.. Det skjer også en miljøforandring i boka, vi flytter oss til Tunsberg og det gjør at interessen for å lese stiger litt igjen. Men jeg liker absolutt ikke slutten, og jeg ser for meg at det kanskje blir mer elendighet i neste bok. Det blir kjedelig når ting trekker ut i langdrag, så jeg håper virkelig det kommer noe nytt og gledelig snart!
En svak 4'er.
Karakter:
Lest:
4. august 2004
Neste bok:
Mirakelspill
Forrige bok:
Alvevind
