Søstre

Arvesynd 18, Anne-Lise Boge

Egmont, 2002
ISBN: 82-04-07918-4
250 sider

Mali og hennes nærmeste gjennomgår et forferdelig mareritt. Denne børen er så tung at Mali ikke tror hun makter å bære den, men livet må gå videre. Vesledatteren til Herborg og Oja skal døpes, og Laura tropper opp i selskapet - ubedt. Hun gjør Mali rasende og usikker med alle hentydningene sine, og hun flørter åpenlyst med Håvard.
Dorbets bryllup står også for døren. Mali ser på sin vakre, sorgløse datter, og gjør seg tanker om fremtiden hennes.

- Å vara gift er ikkje berre ei dans på roser, Dorbet. Ein lyt gjera det best ut av det livet ein får.
- Det hørest kjøle dystert ut, sa Dorbet. - E skal få han Ola til å tak meg med til byen og på festa. E har ikkje tenkt å gå rundt i forkle og hodeskaut dag ut og dag inn og berre vara prektig ungkjerring.
Det var nettopp det Mali var redd for. Hun håpet Dorbet ville vokse med oppgaven. Hvis ikke... Hun skuttet seg. Det lå alltid som en nagende uro i underbevisstheten hennes at Dorbet skulle finne på noe dumt.
- Må du verta løkkelig, Dorbet, sa hun lavt.

Å, denne boken var kjempebra! Selv om det hendte så mye dumt, spesielt i starten! Å, var nesten så jeg gråt en liten skvett da ja, jeg trodde nesten ikke det jeg leste. Uff.
Men boken var kjempebra den, selv om jeg er lei av at Laura skal blande seg inn overalt. Hun begynner å bli veldig "oppbrukt" nå.. Jeg greide ikke å legge boka fra meg, måtte lese den ut med en gang, så den fenget jo absolutt. Men jeg likte ikke slutten. Jeg vil ikke at det skal hende mer elendighet nå, men det er kanskje ikke til å unngå...
Det er så dumt at vi må vente så lenge på fortsettelsen, men bøkene er jo absolutt verd ventingen.

Karakter:


Lest:
11. juni 2002.

Neste bok:
Fristeren