Spardame uten konge

Nordlysets døtre 5, Ellinor Rafaelsen

Cappelen, 2004
ISBN: 82-02-23490-5
299 sider

Inger var for svak til å orke å strekke hendene ut etter babyen. Hun bare så på henne mens tårene silte.
- Elisa... Ta vare på ho... La ho få det godt...
- Klart ho ska få det godt! sa Elisa, bryskere enn hun hadde ment. Men klumpen i halsen hennes bokste så fort at hun måtte bruke sinnet for å få den bort. - Du og han Aslak kommer tel å gje ho ein hod heim.
- Nei... Elisa... du... Eg ork ikkje meir...
- Tullprat! Ta deg sammen, Inger! Kjæmp!
- Eg kan ikkje...
- Jo. Du ska! Du ska kjæmp for den her lille fjell-jenta vårres! Men Inger svarte ikke. Hun var ikke lenger bevisst.

Første gang jeg leste boka syntes jeg at mye av det som skjedde minte meg om ting jeg hadde lest om tidligere i forfatterens forrige serie Amulettens kraft. Og fordi jeg følte at jeg hadde lest mye av det før, og kanskje med mer spenning og innlevelse også, så ble denne boka litt kjedelig. Nå er det årevis siden jeg leste Amulettens kraft og nesten 5 år siden jeg leste Spardame uten konge sist, så mye har gått i glemmeboka når det gjelder handling og likheter. Akkurat hva jeg reagerte på og syntes var likt sist gang husker jeg dessverre ikke. Men det igjen gjør at denne boka falt litt bedre i smak denne gangen, og det var jo ikke dumt!

Spardame uten konge starter mens det fortsatt er krig i Norge, men etter at freden kommer går vi en del år fremover i tid. Vi følger Elisas datter Ida veldig kort før neste generasjon tar over med Marit, Idas datter. Hun prøver vingene sine og reiser til England som au pair, og vi får dermed litt annen handling. Ikke minst fordi krigen er over og vi følger henne frem til midten av 60-tallet, men også siden det er andre forhold enn Mo og Norge. I England knyttes også gamle, brutte bånd sammen igjen, og det er duket for et litt spesielt møte og sammentreff.

Helt grei underholdning og en del dramatikk i starten og rask fremgang. Boka føltes litt langtrukken etterhvert i løpet av Marits historie, men mot slutten stiger spenningen igjen. Dessuten er Marit en spennende hovedperson å følge, med sin utferdstrang og frihetstrang samtidig som hun er en rolig person. Og Ellinor Rafaelsen skriver som vanlig godt, selv om spenningen ikke er så høy jevnt over i boka. Likevel er jeg interessert i å følge Marit videre, spesielt etter den dramatiske avgjørelsen hun tar i slutten av boka og med tanke på hva som nå kan skje videre i livet hennes.

Karakter:


Lest:
20. - 22. oktober 2004
21. - 22. juni 2009

Neste bok:
Vendepunktet

Forrige bok:
Frostnetter