Spor i skogen
Fossefall 9, Jorunn Johansen
Cappelen Damm 2009
ISBN: 978-82-02-31401-8
254 sider
Livet med Harald ble ikke slik Tannel forestilte seg. Harald har tatt barnet hennes og låst henne inne på rommet. Snart begynner Tannel å pønske ut en plan om hvordan hun skal komme seg bort.
Amalie er gravid, og nok en gang lover Ola at han skal slutte å drikke. En sen kveld får hun et nytt varsel. En stemme advarer henne om at den kappekledde er nær. Dagen etter rir Amalie og Tron inn i skogen.
Tron stanset hesten brått, og støvskyene sto rundt ham. Amalie strammet tøylene og red bort til ham.
"Der borte så jeg den kappekledde!" utbrøt Tron. "Han var på vei mot fossen."
"Det kan ikke være den samme mannen jeg så som barn," sa Amalie. "Det er merkelig. Kan det være flere av dem?"
"Ingen Fossefall-bok uten overraskelser" kan man vel nesten fastslå nå, etter 9 bøker i serien. I Spor i skogen dukker det opp nye avsløringer om fortiden. Flere av dem får konsekvenser for Amalie og hennes liv på Tangen, eller gir uante kunnskaper om hennes nærmeste. Også i andre 2 karakterers liv er det forviklinger, spesielt innen kjærligheten. Ingen av de 3 tre mest fremtredende karakterene har fått sin drømmemann eller -kvinne, i alle fall ikke ennå...
Da jeg leste baksideteksten på boka fikk jeg med en gang håp om at vi ville få vite mer om den - eller de? - kappekledde, og kanskje noen flere ledetråder i mysteriet. Det varte og rakk, men i slutten av boka blir mysteriet mer og mer aktuelt, og det kommer faktisk en uventet avsløring. Vi får enda en brikke til puslespillet, som bare vokser seg større og mer komplisert. Slutten skaper dermed en del spørsmål frem til neste bok!
Det ser også ut som det går mot en endelig avgjørelse i en annen sak, som har vinglet frem og tilbake og frem og tilbake i flere bøker. Jeg krysser fingrene for at det virkelig er slik - ikke bare fordi jeg ønsker det selv, men også fordi det har vært mye av akkurat dette, spesielt i forrige bok.
Når det gjelder to veldig alvorlige avsløringer vi får lese om synes jeg de er litt knapt beskrevet når det gjelder reaksjoner til det som har skjedd og som karakteren brått får høre om. Jeg savner enda mer følelser og tanker, dette er da ikke hverdagskost som glemmes lett? Det tar en side eller to, og så er man plutselig over på noe helt annet igjen. Forsåvidt kan man i alle fall ikke klage på at handlingen går på tomgang eller er treg i denne boka heller. Som vanlig er det helt motsatt, og forfatterens fantasi virker utømmelig.
I Spor i skogen får Amalie et syn og noen spådommer om fremtiden, og det ser ut som om handlingen kan ta en helt ny retning, forhåpentligvis allerede i neste bok? Forandringene som kanskje er i sikte virker lovende og forsterker også interessen for å lese videre.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
3. - 6. oktober 2009
Neste bok:
Tåken letter
Forrige bok:
Bak murene
