Sterke rivaler
Jordmoren 44, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32673-9
254 sider
Lars vil tvinge Astri til å abortere Tronds barn. Lidelsene ektemannen ble påført i fangenskapet, har gjort ham svært farlig.
Til tross for at Lars er tilbake, er Trond fast bestemt på at han vil skilles fra Synnøve. Ikke minst for å berge datteren Grete. Men da Lars sørger for å få Astri arrestert, bestemmer Trond seg for å konfrontere rivalen.
Trond kastet sykkelen fra seg utenfor vesleverandaen på Storset, men han gikk ikke inn dit. Han marsjerte rett mot storverandaen, selv om Lars hadde sagt rett ut at han ikke hadde noe der å gjøre. Som om han brydde seg om det!
Han rakk akkurat å svinge inn da han så en skikkelse som kom ut fra garasjen. Han stivnet til, og stirret på rivalen. De blodsprengte øynene lyste hatsk mot Trond.
- Ka faen vil du, Trond Helvetesbakk?
Om avslutningen i forrige bok var vond og illevarslende, så er ikke de første kapitlene i Sterke rivaler noe mindre dramatiske! Astri må kjempe også for en annen enn seg selv, og får bruk for styrken og motet sitt ved flere anledninger...
Astri er en heltinne etter min smak, det kan jeg vel trygt slå fast nå etter å ha fulgt henne trofast i over 40 bøker. Redd og usikker i enkelte situasjoner som de fleste av oss kan være og med svakheter og egenskaper som gjør henne menneskelig, men samtidig tøff og sterk når det gjelder. Det er utrolig hva man kan greie og tørre når man må!
Litj-Klara er også en karakter jeg har blitt veldig glad i nå som årene har gått og hun blir mer synlig i bøkene. For en flott jente! Jeg er veldig nysgjerrig på hvilken fremtid som er planlagt for henne, og jeg håper vi får følge karakterene i flere år etter krigens slutt også, det hadde vært artig.
Utenom dette var Sterke rivaler mest som forventet. Lars' hjemkomst førte ikke akkurat med seg rosenrøde dager, og mange av de viktigste karakterene har sine vante problemer å stri med. Et gjensyn med en gammel karakter blir det også, men jeg håper han snart er ute av handlingen for godt. Jeg kjenner jeg kan bli lei slike "gjengangere" - som går igjen i ørten bøker og stadig prøver å lage problemer, uansett hvilken serie det er snakk om. Heldigvis var dette bare en liten episode, og boka underholdte godt og ble lest ut fortløpende.
Sett under ett var begynnelsen og slutten av boka de som engasjerte mest denne gangen, spesielt mot slutten der man får handling på liv og død og ting begynner å tilspisse seg. Bok 44 avsluttes nemlig midt i opptakten til noe svært alvorlig, og de siste sidene er grøssende nervepirrende. Kan dette ende godt på noe vis? Det er vanskelig å se for seg, men fingrene krysses hardt fram til bok 45. Spenningen som ligger i akkurat denne situasjonen kommer til å gjøre ventetiden fram til neste bok veldig lang. Flott cliffhanger!
Karakter:
Lest:
8. oktober 2010
Neste bok:
Jaget
Forrige bok:
Kaldt gjensyn
