Stormkast Havets datter 1, Trine Angelsen |
Damm, 2002 | |
Elisabeth lot blikket gli over de små, grå stuene under Lofotveggen, mens hun knuget den slitte kofferten i hånden. Seksten år var hun, og skulle ta arbeid som taus på storgården Dalsrud. Hun hadde aldri vært borte fra barndomshjemmet før, og kjente at hun sitret av forventning og frihetstrang. Samtidig var hun fylt av en mørk forutanelse... Elisabeth sto på tunet til Dalsrud. Hun så på det store huset og ble med ett fylt av en uforklarlig angst. Det var som om huset hånflirte mot henne og sa at nå var det ingen vei tilbake. Blikket hennes ble dratt mot loftvinduene og hjertet gjorde et byks i brystet. En ung kvinne stirret rett på henne. Blikket var inntrengende, huden voksblek. Hun ristet sakte på hodet, som for å si: "Nu har æ advart dæ, det her e din siste sjanse". Tja, denne boken likte jeg faktisk ganske godt! Den er bra, levende og spennende skrevet, og slutter selvsagt midt i noe dramatisk, slik at vi må kjøpe neste bok!:) Noe som jeg selvfølgelig skal gjøre! Dette synes jeg ser ut til å bli en bra serie. Dessuten synes jeg det er bra at dialogene er skrevet på dialekt, synes personene blir mer levende da:) Gleder meg til å lese neste bok, får håpe den er like god som denne! |
| |