Stormlaget
Terje Emberland og Bernt Rougthvedt
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5525-5
277 sider
Året er 1932, Vidkun Quisling er Norges forsvarsminister og 19 år gamle Erik Erfjord jobber som avisbud for Arbeiderbladet. Eriks storebror Gunnar er stjerne på Sagene fotballag og aktiv i arbeiderbevegelsen, og skaper skandale da han brått melder overgang til vestkantlaget Lyn. Enda verre er det at han kort tid etter blir sett i selskap med Stormlaget, en beryktet fascistgruppe bevæpnet med Mauser-pistoler og totenschlägere. Så blir Gunnar funnet myrdet på fotballbanen ...
Styrt av hevntanker og ungdommelig overmot vikles Erik snart inn i et spill som strekker seg mye lenger enn han er i stand til å overskue - fra regjeringskontorene og Akershus Festning, til hemmelige herremiddager og Oslos underverden.
Forfatterduoen Emberland-Rougthvedt er tilbake med sin andre bok om Erik Erfjord, og nok en gang tar de utgangspunkt i virkelige hendelser og uoppklarte politisaker når de skaper drivende god kriminallitteratur fra en tidsepoke de kjenner bedre enn de fleste.
Erik Erfjord er 19 år gammel og jobber som avisbud for Arbeiderbladet. Broren Gunnar spiller senterhalf for Sagene IF, og er ivrig forkjemper i Arbeidervernet. Men en dag snur Gunnar tvert om; melder overgang til det rivaliserende vestkantlaget Lyn og blir kort tid etter medlem av fascistgruppen Stormlaget. Men man svikter ikke sine egne på denne måten - ikke uten at det får alvorlige konsekvenser...
Fanatisme og fremmedhat er forsåvidt et aktuelt tema nå i vår egen samtid også, slik som i 1930-årene. Det er klassekamp mellom arbeidere og borgerskap, jødehat og fascisme er ulmende strømninger, iblandet voldsforherligelse og revolusjonsplaner.
Forfatterparet Emberland og Rougthvedt fører leseren enkelt og elegant tilbake i tid nok en gang, og den unge Erik er fortsatt en sympatisk, modig og likandes hovedperson. Fortellingen kles opp i et lettlest og nøkternt språk, med innskutte detaljer, historiske opplysninger og tidsbilder innbrodert. Her drikkes det selters og pjoltere, man går rundt med nikkers, bowlerhatt og trenchcoat, kongen heter Haakon og Quisling er landets forsvarsminister.
Det som trakk ned leseopplevelsen for min egen del er ikke tidskoloritten romanen hylles inn i, men selve plottet og intensiteten. Debutromanen opplevdes mer drivende og energisk, Stormlaget nådde aldri helt opp på samme nivå spenningsmessig. Plottet er i og for seg greit nok, og det er nok en gang spennende at forfatterduoen tar utgangspunkt i virkelige, uoppklarte hendelser, og serverer sin egen forklaring uten at det blir for luftig eller går over styr. Likevel synes jeg at Edderkoppen som nevnt hadde mer driv i seg og krappere vendinger, selv om Stormlaget heller ikke er rutinemessig plankekjøring (eller rettere sagt plankelesing, om man kan bruke det uttrykket).
Stormlaget foregår noen år før handlingen i Edderkoppen. Er man en helt ny leser kan man jo snu på flisa og lese bøkene i kronologisk rekkefølge, men det spiller egentlig ingen rolle i det store og hele. Edderkoppen inneholder ikke avsløringer eller opplysninger som ødelegger for nummer to i rekken.
Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
13. - 16. september 2011
Les også:
Edderkoppen
