Stormtatt
Ildfuglen 3, Hanna Sandvik
Schibsted, 2009
ISBN: 978-82-516-3925-5
252 sider
Etter en stormnatt finner Andrine en skipbrudden, ung sjømann i fjæra. Han er svært forkommen, og hun bringer ham hjem til Kronå i håp om å redde livet hans. Hvem er den fremmede? Og vil han overleve?
Elin viser seg i en visjon, og Andrine forstår hvor viktig det er å finne igjen sølvkulen. Hun må reise til Stavanger for å lete etter Elin og det spesielle smykket. For hvis sølvkulen havner i feil hender, kan forferdelige ting skje ...
Det gjorde vondt. I hjertet og i sjelen.
Forsiktig tok Andrine hånden bort fra munnen. Pusten gikk i forte gisp, og hun hikstet av gråt.
Var det mulig at det fantes så onde mennesker?
Bok nummer tre i serien har likheter med de to første, men først og fremst kommer det også en del nytt inn i handlingen. Andrine finner en mann liggende i fjæra, en mann som er en annen enn den han først utgir seg for... Vi får lese mer om hennes jakt etter opplysninger om både moren og sølvkulen samt livet i Kronå, parallellt med små glimt fra Roma og Nicos onde planer.
Denne gangen forflytter også historien seg geografisk sett. Flere av karakterene reiser til Stavanger i forskjellige ærender, enten det er for å lete etter opplysninger eller komme nærmere andre personer. Andrine er fortsatt den vi følger mest, men synsvinkelen skifter flere ganger, og det er forskjellige situasjoner å lese om. Så mye mer om mysteriet rundt sølvkulen kommer ikke frem (selv om kulen avslører en ny side av seg selv) men det gjør ikke noe synes jeg. Handlingen er likevel interessant nok, og vi får jo lese en del fra Roma og personene og intrigene som spinnes der.
Nok en gang er boka lekende lett å lese, innholdet underholder og jeg sitter fornøyd igjen etter at siste side er lest. Og ikke minst sitter jeg igjen med en stor del nysgjerrighet for å følge Andrine og de andre videre i neste bok. Bøkene blir bare bedre og bedre synes jeg.
Svak 5'er.
Karakter:
Lest:
24. - 26. september 2009
Neste bok:
Skyggeskipet
Forrige bok:
Jomfrusteinene
