Svanesang

Arvesynd 26, Anne-Lise Boge

Damm, 2005
ISBN: 82-04-11377-3
248 sider

Malis liv tar en ny, dramtisk vending, og hun vet ikke om hun lenger orker å bære arvesyndens åk. Familien og vennene støtter henne og prøver å gi henne livslysten tilbake, men det er vevingen og barnebarna som blir hennes beste støtte i denne tiden. Stadig oftere søker hun ensomheten, hun trenger å være alene og tenke. Johannes er på skole i Orkdal og opplever sitt første møte med kjærligheten. Det skal vise seg å by på flere problemer enn han hadde trodd, og han må søke hjelp hos bestemoren.

Johannes nikket stumt og rettet ryggen. - E fekk meg ikkje til å fortæl det her heime, sa han lavt. - Men e orka ikkje å bæra på det alæn hell...
- Da var det lurt at du kom hit, sa Mali og strøk ham over kinnet. - E seier ikkje noko vidar.
- Tykkjer du e er eit dårleg menneskje, bessmor?
- Nei, det tykkjer e ikkje, sa hun og klappet hånden hans. - Men du skal ha respekt for kjærligheta, Johannes. Den er det viktigast i livet.

Dette er siste boka om Mali og de andre på Stornes, og det er trist å ta farvel med de menneskene som man har fulgt på godt og vondt i denne serien. Anne-Lise Boge har lyktes med å gjøre dem levende for meg, og det er ikke lett å gi slipp på dem!

I Svanesang fortsetter vi rett inn i dramatikken fra forrige bok, og det går slik som jeg hadde ventet meg. En tung tid følger for Mali og hennes nærmeste, men hun gir seg vel ikke over denne gangen heller? Iallefall bringer våren håp og lyse dager - og nytt liv.
Dette er en trist og rolig bok, men heldigvis er det også noen lyspunkter etter som man leser videre i den. Det er ikke så mye stormende dramatikk akkurat, men det gjør ingen ting, leselysten mens jeg holdt på med denne var det ingen ting å si på likevel. Og om ikke alt er eller ender slik jeg hadde ønsket meg det, så synes jeg dette er en fin avslutning på en veldig god serie, også når det gjelder valget Mali tar. Jeg kunne ønsket meg flere bøker i Arvesynd, den er en av de aller beste seriene jeg har lest. Men samtidig er det noe om å gi seg på toppen også, og dette er et veldig greit sted å sette punktum. Nå er det bare en ting å gjøre - å lese alle bøkene på nytt igjen ved en senere anledning!

Karakter:


Lest:
18. mars 2005

Forrige bok:
Regnbuelandet