Svartekunster
Ingebjørg Olavsdatter 15, Frid Ingulstad
Damm, 2004
ISBN: 82-04-09111-7
249 sider
Etter Tures ulykke får borgboerne merke flere onde varsler. Et uforklarlig uvær setter inn, en demon i dyreham viser seg for Ingebjørg, og en tjenestepike faller død om.
Ture lever, men djevelen har tatt bolig i ham og skremmer Ingebjørg. Dør Ture, er hun fri, mens Folke kan bli dømt for manndrap og risikere dødsstraff...
Hun måtte holde seg unna Folke. Han var farlig for henne. Før hadde hun vært redd ham fordi hun trodde han tilhørte kongens motstandere. Nå visste hun at det var noe helt annet hun måtte frykte. Noe som var minst like farlig: de varme følelsene han vekket i henne....
Forrige bok sluttet med at Folke kastet seg mot Ture da han prøvde å angripe Ingebjørg med kniv, og at Ture deretter falt og slo seg stygt. Her får vi vite hvordan det går videre med Ture, Ingebjørg, Jomfru Adalis og de andre. Nye momenter dukker opp, men fremdeles er det mye av det samme gamle - det som jeg ikke akkurat har vært overbegeistret for i de tidligere bøkene.
Trolldom skjer også på borgen, og nok en gang er (naturligvis..) Ingebjørg i faresonen. Jeg lengter etter å lese om hell og lykke for henne - varig glede, men det skal tydeligvis ikke skje ennå. Som leser får jeg nok smøre meg med mer tålmodighet og håpe at det snart kommer noe som jeg synes er mer spennende og engasjerende.
I slutten av boka blir det straks mer interessant i det en stor forandring skjer. Men om det blir til det bedre er vanskelig å si. I alle fall fikk jeg det inntrykket da jeg leste den siste siden. Den som følger med videre i serien får se! Jeg kommer til å lese de neste bøkene også og jeg håper ting snur seg til det bedre ganske snart. Om ikke kommer jeg nok til å kutte ut serien og heller lese noen andre.
Karakter:
Lest:
25. desember 2004
Neste bok:
Den ild som brenner
Forrige bok:
Mirakelspill
