Sverdkvinnen

Sverdkvinnens ætt 1, Lena M. Bakke

Aller, 2008
ISBN: 978-82-8156-600-2
255 sider

Vi befinner oss i Steinkjer, i år 793. Den unge vikingjenta Borghildr drømmer om å bli en ekte sverdkvinne. Hun lever et godt liv på gården til foreldrene, med bestevennen, trellen Drumbr, ved sin side. Dessuten har hun SterkrVenr, sverdet faren ga henne som barn. Men en dag forandrer alt seg. Hvem kan hun egentlig stole på, hvem elsker hun, og hva kommer til å skje med livet hennes nå?

"Jeg bryr meg ikke."
Hånden hans slipper taket i hennes og i stedet griper han om haken hennes og lener seg nærmere til det kun er en fingerbredde mellom ansiktene deres.
"Jeg har elsket deg siden første gang jeg så deg, Borghildr. Kanskje før jeg så deg. Jeg hørte historien om denne jenta, denne kvinnen, som kunne slåss med sverd som en skikkelig krigerkvinne, og jeg var fortapt."
"Visste dere hvem jeg var?"
Han nikker legger hånden på skulderen hennes og lener seg enda nærmere så pannen hans møter hennes ...

En ting som er litt uvant med tanke på andre seriebøker er at denne serien er skrevet i presens. Det er uvant for meg og jeg er nok egentlig ikke så veldig glad i det, jeg foretrekker å lese tekster som er skrevet i fortid. Men det går seg jo til mens man leser.

Jeg liker at månedsnavn, navn på bruksting o.l. er skrevet med sine opprinnelige navn, det gjør rammen rund mer realistisk. Men en ting jeg savner innimellom er flere beskrivelser av miljøet og personene. Hvordan det ser ut på gårdene, omgivelsene og hvordan naturen er, klærne, brukstingene osv. Jeg føler ting ble litt lite beskrevet, og historien hadde nok vært mer levende for meg om flere slike skildringer hadde vært med. Jeg må også innrømme at det ble en del navn å holde rede på etterhvert, og jeg gikk litt i surr når det gjelder hvem som var sønn av hvem og andre slektsforhold. Forhåpentligvis vil dette bedre seg i neste bok, samtidig som det nok blir lettere uansett med tanke på hvilken vei handlingen tok i boka.
Handlingen er ok, og Borghildr er en grei hovedperson som skiller seg ut. Jeg blir ikke helt revet med av det som skjer i første bok, men jeg synes likevel at serien har potensiale. Slutten var uventet og gjør meg også litt nysgjerrig på fortsettelsen. Dessuten har jeg en liten forkjærlighet for vikingetiden, og akkurat nå er det jo ingen andre vikingeserier på markedet. Derfor kommer jeg til å kjøpe neste bok også.

Karakter:


Lest:
26. november 2008

Neste bok:
Drømmen