Mali bærer et nytt barn under hjertet, men denne gangen vet hun ikke om det er noe kjærlighetsbarn. Det kan være Håvards - men hva om det er Torgeirs? Da vil hun miste alt hun har kjempet for.
Arvesynd sang det i hodet hennes. Arvesynd. Var det ikke nok for Gud at hun ble straffet? Måtte synden hennes ramme de andre også? Langsomt grep hun Bestes gamle kors, la det kalde metallet mot pannen og lukket øynene. - Hjelp meg, Beste, hvisket hun ut i det stille rommet. - La han få leva, litlguten. Forsiktig la hun korset ned på det vesle hodet som lå inntil brystet hennes, holdt det der mens hjertet hennes gråt om nåde. Så løftet hun det mot munnen, sank bakover og ga seg over til gråten.
Mye står på spill i bok nummer 7 i Arvesynd-serien. Mali kan miste alt hun har kjempet for, og arvesynden kan ramme dem alle og ødelegge fleres liv enn bare hennes eget. Hun er nødt til å ta en avgjørelse, den tyngste avgjørelsen hun noen gang har tatt... Mali visste ikke hvor hun hentet krefter fra. Aldri hadde hun stått nærmere stupet, aldri vært nærmere en total avsløring. [...] Men igjen oppdaget hun den ursterke viljen som bodde i henne, den som ikke lot seg kue og som ga henne krefter hun ikke visste at hun eide. Og mot - mot til å skyve alt unna seg og gå videre og ta det som det kom. Når og hvis det kom.
Baksideteksten gir dessverre svar på flere spørsmål på forhånd, men likevel har Sviket nok av innhold som engasjerer og som ikke er helt som ventet. Slutten i forrige bok viste seg å kunne bli skjebnesvanger, og her får vi lese om Malis valg og hva som videre hender.
Selv om noe av det som skjer i livet vårt ligger utenfor vår rekkevidde å styre, kan vi alle ta noen dårlige avgjørelser og feilsteg som vi angrer på de gangene vi har muligheten til å velge, med de følgene dette fører med seg. Og Mali har gjort seg noen dyrkjøpte erfaringer selv, både tidligere i serien og i løpet av denne boka. Forfatteren er dyktig til å skape drivende og medrivende handling gjennom å skildre det indre livet og samspill mellom karakterene, istedet for å lesse på med dramatiske hendelser utenfra - selv om også dette forekommer nå og da. Serien er virkelighetsnær, og gjennom å følge Malis tanker og det rike følelseslivet som skildres, er det lett å leve seg inn i handlingen og selv kjenne den på kroppen. Og fine, vare stunder finnes da også, heldigvis. – E er så uendeleg glad i deg, hvisket han og strøk håret hennes unna. – Meir enn nokon gong. – Det fortener e ikkje, sa Mali lavt mot brystet hans. – Kjærlighet er ikkje noko ein får fordi ein fortjener det, mumlet Håvard over henne. – Da hadd det kan hende ikkje vore så mang som hadde fått oppleve den. Kjærligheita berre er den, Mali.
Et tema som igjen nevnes og videreføres i denne boka og som kommer til å bli viktig senere i serien også, er at barn må få være seg selv. At de ikke må presses inn i andre roller, at foreldre ikke skal forme dem etter sitt eget forgodtbefinnende. Samtidig skjønner man godt hvorfor Mali tenker som hun gjør og hva som ligger bak dette ønsket, selv om man neppe er enig.
Sviket er en varm, sår og nær bok, som byr på dyr sorg, håp og svimlende glede. Bøkene er veldig varierte sånn sett, livet til Mali har inneholdt flere gledelige høydetopper, men også nok av steile motbakker som må gås. Sviket var vanskelig å legge fra seg, så den ble utlest fortløpende.
Det har forresten sneket seg inn noen navneforvekslinger i boka. Forhåpentligvis korrigeres de før boka trykkes opp på nytt nå som serien relanseres senere i år.
| |

Karakter:

Lest:
21. august 2011
Neste bok: Mistanken
Forrige bok: Løftet
Boka kan kjøpes her:

|