Syndenes forlatelse Folket på Lindstad 9, Rune Angell-Jacobsen |
Schibsted, 2009 | |
Ved en feil har boka fått samme baksidetekst som bok 8. Her er den riktige teksten, hentet fra forlagets side: Det hadde virket så riktig, så vidunderlig sterkt og flott at det var nesten skremmende, men nå var hun ikke helt sikker lenger. Likevel hadde hun en lengsel i seg etter mer, selv om den var blandet med en følelse av skrekk for det som skjedde. Prestens metoder for å drive ut kjødets lyst var ikke slik hun hadde ventet. Viktoria sørger fordi hun tror Jakob ikke vil ha noe mer med henne å gjøre. Jeremias gjør alt han kan for å trøste henne, og Viktoria får mer enn nok med å holde ham fra livet …
I Syndenes forlatelse er det en del gjentagelser, og jeg synes handlingen går litt for tregt fremover. Det meste i boka dreier seg om funderinger og grubling, tvil og tro, tanker om fremtiden og atter igjen grubling på hva som er best å gjøre. Victoria vingler frem og tilbake og vet ikke om hun skal si ja til Jeremias, samtidig som han benytter enhver anledning til å prøve å grafse på henne og overtale henne. Og han har jo ikke helt rent mel i posen selv. Jeg kjenner jeg bare blir irritert av å lese om den fjotten, og jo flere ganger det gjentar seg jo mer irriterende blir det. Så engasjert blir jeg jo forsåvidt, selv om jeg skulle ønske det var på en litt annen måte. |
| |