Tåken letter
Fossefall 10, Jorunn Johansen
Cappelen Damm 2009
ISBN: 978-82-02-31405-7
254 sider
Amalie og Tannel finner Jens Sørlie skadet i skogen. Han bærer en kappe, men er han virkelig den kappekledde?
Amalie har i flere syn sett Ola svøpt i et likklede, og nå frykter hun for livet hans.
"Jeg kommer til å dø," hvisket han inn mot huden hennes. "Jeg har gjort deg mye vondt. Men det var sykdommen som ..."
"Jeg vet det," sa hun hest. Hun svelget klumpen i halsen. Hun måtte være sterk for ham.
"Jeg ønsket meg så sårt det barnet du bar den gangen. Jeg ønsket meg deg, og jeg ønsket at hjertet ditt tilhørte meg." Ola tørket tårene.
"Jeg lar deg gå til ham, Amalie. Vil du ha Mitti, kan jeg løse deg fra løftet. Jeg slipper deg fri."
Etter de varslene Amalie fikk i forrige bok, var jeg veldig spent på hva som nå ville skje videre. Noe av det jeg var litt misfornøyd med i bok 9 gjentar seg igjen i denne boka, men denne gangen er det tross alt litt mer forståelig at det skjer sett i forhold til handlingen rundt. Og med tanke på hva jeg gikk og ventet på og var sikker på snart ville hende, ble det ikke så irriterende likevel.
Denne boka er vel også en av dem som er mest dyster i serien, i alle fall om man tenker på dødsfall. For her skjer det litt av en "utrenskning" i persongalleriet, om man kan si det sånn. Flere konflikter avsluttes (og noen av dem med god timing) eller gjøres mer dramatiske med disse dødsfallene. Handlingen er fyldig og det er flere parallelle handlingstråder her som vanlig, men etterhvert som sidene gikk uten at noe av det mine forventninger knyttet seg til skjedde, skal jeg innerømme at jeg ble litt misfornøyd med akkurat dette. Spesielt siden det virket som om denne boka ville inneholde mer om den kappekledde og mysteriet, etter avslutningen på forrige bok. Men det var før jeg leste den dramatiske slutten og de siste setningene i boka! Det er sjeldent jeg blir så overrasket og litt sjokkert av en avslutning, og dette må være en av de mest uventede hendelsene som har vært i serien frem til nå. Jeg vet ikke helt om jeg liker den (med tanke på karakteren som nå er utpekt og som sånn sett er litt synd), men det spiller egentlig ingen rolle. Hovedsaken er at mysteriet brått ble enda mer interessant og spennende nå som denne avsløringen kom som en bombe!
Egentlig hadde jeg tenkt å gi en lavere karakter, men de siste sidene veier mye opp for den skuffelsen jeg følte først før jeg kom til siste kapittel. Nå sitter jeg igjen som et tent lys og venter på fortsettelsen.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
3. november 2009
Neste bok:
Den kappekleddes ofre
Forrige bok:
Spor i skogen
