Tårnsvaler Livsarven 11, Ann-Christin Gjersøe |
Damm, 2007 | |
På Gimle Gaard råder frykt og uhyggestemning. Låven står i flammer, og Karen har rømt - med vesle Isak. Men før noen kan ta opp forfølgelsen, må dyr og hus reddes. Alle hjelper til, også Erik. Ellen ble sittende og følge fuglens tegning mot den klare morgenhimmelen. Fri som fuglen. Hun følte seg slik selv også. Hun hadde forlatt barndomshjemmet, kastet seg ut i noe nytt og ukjent. Hun måtte stå på egne ben nå, vise at hun dugde til noe.
Da jeg fant bok 11 i Livsarven i postkassen ble det nesten gledesdans på vei inn igjen. Etter den svært dramatiske slutten og spenningen omkring Karens svik og forsvinning og låvebrannen som brått rammer dem i siste bok, var det nærmest så jeg kastet meg over Tårnsvaler da jeg fikk den i hendene. Både starten og slutten av boka var veldig spennende med mye variert handling, mens midt-delen var litt roligere. Men det er godt med et lite pusterom mellom all dramatikken også. Karens flukt og letingen etter henne var helt klart den store toppen her. Samtidig var det veldig koselig å lese om Blanche, Alf og Helene Augusta, og hvordan alt ser ut til å ordne seg for dem. Blanches planer lover godt for kommende bøker, og jeg gleder meg til å følge barnehjemmet videre. |
| |