The Lady Elizabeth
Alison Weir
Hutchinson, 2008
ISBN: 978-0-09-179672-3
479 sider
Alison Weir was already one of Britain's most popular historians when she wrote her first novel, Innocent traitor, which hit the Sunday Times bestseller list to a chorus of praise.
Now, in her second novel, Alison Weir goes to the heart of Tudor England at its most dangerous and faction-riven in telling the story of Elizabeth 1 before she became Queen. The towering capricious figure of others play powerful roles: Mary, first a loving sister, then as Queen a lethal threath; Edward, the rigid and sad little King; Thomas Seymour, the Lord High Admiral, whose ambitions, both political and sexual, are unbridled. And, an ever-present ghost, the enigmatic, seductive figure of her mother Anne Boleyn, executed by Henry, whose story Elizabeth must unravel.
Elizabeth learns early that the adult world contains many threats that have to be negotiated if she is to keep her heart and her head.
As Alison Weir writes: "It had been a joy to write once more about Elizabeth. Her story has all the elements of high drama: suspense, tragedy, intrigue and the dynamics that exist between strong and vivid characters. And for good measure, I have added one or two supernatural elements as well ... Above all, I have tried to remain true to Elizabeth, the greatest of all queens, and to portray her in character, from early childhood onwards."
The Lady Elizabeth åpner i året 1536. Vi introduseres vi for nesten 3 år gamle Elizabeth Tudor, som får besøk av sin eldre halvsøster Mary. Hun kommer med beskjeden om at Elizabeths mor, Anne Boleyn, er blitt henrettet. Elizabeth mister brått prinsesse-tittelen og blir nå regnet som "uekte" ettersom ekteskapet mellom hennes far kong Henry 8. og Anne Boleyn blir ærklært ugyldig.
Elizabeth er er et svært intelligent og fremmelig barn, men også temperamentsfull og viljesterk. I årene som kommer følger vi henne i rollen som datter og søster til de sittende monarker, på det som likevel skal vise seg å være en lang og farefylt vei mot å bli dronning Elizabeth 1. av England...
"Can you do what you like when you are King?" she asked, a whole new vista of freedom opening up in her mind.
"Of course I can," her father replied. "People have to do my will." There was an edge to his voice that, young as she was, she missed.
"Then," she told him, "I am going to be King when I grow up."
Tudordynastiet og det engelske monarkiet har i noen år vært et interesseområde for meg, så mye av bakgrunnen til Tudor-slekten og de største linjene i Elizabeths eget liv var kjent fra før av. Hva som vil skje med de involverte var derfor ikke gjenstand for undring denne gangen. Det som derimot er spennende er hvordan forfatteren vil presentere Elizabeth ut i fra de kjente historiske fakta, om hun har greid å skrive en fengende, overbevisende og underholdende roman. For hva kunne hun ha tenkt og følt? Hvordan ble hun påvirket og formet av begivenheter og bekjentskaper? Hvem var hun egentlig innerst inne, den rødhårede kvinnen med den storslåtte og tragiske bakgrunnen som regjerte England i 44 år? Naturligvis kan man aldri få sikre svar på disse spørsmålene, men forfattere står jo fritt til å fantasere og skape sine egne svar når de skriver historisk fiksjon. Selv om dette ikke er en biografi blir det tatt hensyn til de historiske rammene, men jeg kjenner ikke detaljene i Elizabeths liv så godt nok at jeg kan si noe om hvor solid dette innblikket er. Men de små, bevisste endringene som er skrevet inn for å skape et par ekstra forviklinger er i alle fall klart opplyst om i bokas etterord.
Alt ligger til rette for at dette skal være en sluke rå-roman. Et historisk sus fra Tudortidens England, en sterk og kompleks hovedperson, maktkamp, lidenskap, rykter og intriger - hva er det å ikke like her for en anglofil, nostalgisk drømmer? Likevel får ikke Alison Weir meg til å bite helt på kroken. Hun maler lett fram epoken og kulissene, og det er ikke en hvilken som helst alminnelig, kjedelig familie man får lese om. Barndomskapitlene i den første delen av romanen, med skildringene av forholdet mellom søstrene og mellom Elizabeth og faren, var langsomme men likevel interessante. Det samme gjelder generelt sett de senere delene også som omhandler årene før hun endelig blir dronning. Om boka ikke akkurat grep fatt og tviholdt på meg, så tok det ikke mange dagene med jevn lesing før siste siden var nådd. Godkjent underholdning, selv om den ikke er ypperlig på noe sett og vis.
Det som trekker ned for meg er blant annet er en av de nevnte dikteriske frihetene som forfattere har tillatt seg å ta. Akkurat denne delen av historien irriterte mer enn den underholdt, og selv om forfatteren er i sin fulle rett til å dikte og legge til hadde jeg gjerne sett at dette hadde blitt strøket helt. Det var så mange andre aspekter av Elizabeths liv jeg fant mer interessante å lese om, som var ekte istedet for oppdiktet. Språket er også en anelse tørt til tider i mine øyne, og enkelte passasjer og kapitler var trege å komme igjennom. Stilen og tempoet legger en demper på innlevelsen, og jeg kom heller ikke helt innunder huden på Elizabeth. Men den historiske bakgrunnen er tydelig romanen gjennom, og forfatteren viser fram flere karakteres synsvinkel på de ulike hendelsene og konfliktene som berørte Elizabeth. Jeg sitter igjen med mye ny kunnskap - og en tørst etter mer.
Jeg ser ikke bort i fra at det blir lest flere historiske romaner om henne senere for å se hva andre forfattere vektlegger og hvordan de velger å skildrer henne, ved siden av en biografi for å få tydeligere klarhet i hva man faktisk vet ut i fra autentiske, skriftlige kilder.
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
4. - 9. august 2011
