Tidevann
Rosehagen 21, Merete Lien
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-30234-4
254 sider
Emily og Aksel har funnet seg til rette i England, men det skjer underlige ting som får Emily til å tro at Gerhard vet hvor de er.
Konstanse og Walther er på bryllupsreise i Venezia. Der får hun erfare at han mente det han sa om troskap, og hun blir fylt av hevnlyst. Samtidig er Pauline, Hugo og Nathalie i Roma. Tilfeldigvis ser Pauline fader Liam. Hugo blir alvorlig syk, og hun må be Liam om hjelp. Han kommer - og ser endelig sannheten.
Pauline følte det som om tiden nærmest stod stille. Liams blikk hang ved Nathalie. Huden hans hadde alltid vært blek, ja nesten hvit. Som hennes. Nå var den om mulig enda blekere, han skalv om leppene og strøk en hånd over pannen, som for å stryke bort det blåsvarte håret, som lå stramt tilbaketrukket under hatten av purpurfarget silke.
Denne boka skiller seg litt ut i fra de tidligere bøkene i serien. Tidevann starter med at mange av de viktige karakterene nå er bosatt i utlandet eller befinner seg på reiser utenlands, og det gir en liten avveksling fra den vanlige handlingen hjemme i Norge, selv om vi tidligere har fulgt en reise til og opphold i Tyskland også. For det andre så spenner handlingen i boka seg over flere år. Barn blir født og vokser til, livet går videre og ikke minst går noen av karakterene bort i løpet av denne tiden. I store deler av boka får vi også lese mer om Jenny og ta del i hennes liv nå som hun begynner å bli voksen. Det er spennende å følge en ny karakter og en ny synsvinkel, og at noen av de andre karakterene kommer mer i bakgrunnen til fordel for henne gjør meg ingen ting. Et friskt lite innpust, selv om hun ikke gjør så mye av betydning ennå.
Spenningen er ikke like til stede som tidligere, men boka fenger likevel greit. Baksideteksten røper jo en del av det som skjer, og utenom de litt større spenningstoppene er det dagligliv som beskrives, eller hendelser som er mer rolige. Boka føles litt som et mellomspill, men det braker nok løs ganske snart igjen.
Med tanke på avslutningen i boka ser det ut som det endelig kan bli et oppgjør i neste bok, og jeg håper virkelig at det skjer. Om ting da ikke forandrer seg nå til det verre. Konflikten er spennende, og ikke minst er det nervepirrende akkurat nå å sitte og ikke vite hva som vil skje, men jeg skal være veldig glad og lettet den dagen alt er over og det forhåpentligvis har gått i Emilys favør. Men helt sikker føler jeg meg ikke, nei.
Karakter:
Lest:
23. - 24. mai 2009
Neste bok:
Byttehandelen
Forrige bok:
Over havet
