Tilgivelse
Gabriels hus 8, Bente Sandberg
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5947-5
252 sider
Folk i Lafjord er redde. En innbruddstyv og ildspåsetter går løs i den lille bygda deres. Gabriel vet hvem synderen er, og avsløringen skaper stor oppstandelse.
Kajsa plages av vonde syner. Da Gabriel bestemmer seg for å gjøre noe med dem, krever Maria å få være til stede under seansen. Hun vil ta del i livet hans på godt og vondt ...
Maria lyttet nøye mens hun kledde på seg. Hun merket seg at Gabriel nølte før han fortsatte. Det var som om han vurderte hvor mye han kunne si. Han gransket henne alvorlig, før han nikket for seg selv. - Det e mer, Maria. Det e ting æ ikke vil utsætte dæ for, spesielt ikke no ...
Bok nummer 8 har også god progresjon når det gjelder de ulike handlingstrådene. Det tar ikke mange bøker i denne serien før man får svar og før man kommer til spennende høydepunkter i hver enkelt konflikt, og vekslingen mellom dem og myldret av ting som skjer i Lafjord skaper igjen variasjon og driv framover. Da er det ikke vanskelig å lese ut en bok på noen få strakser.
Et unntak finnes forsåvidt; det som ser ut til å være en liten rød tråd i serien når det gjelder arv og en skjellsettende hendelse i fortiden, er ennå i oppbyggingsfasen. Den store og sikkert svært dramatiske konfrontasjonen uteblir ennå, men i og med at det er en såpass viktig sak er det ikke et dumt trekk å la denne handlingsdelen få spillerom og tid til å utvikle seg gradvis. Det er så mye annet å lese om i mellomtiden, så det blir ikke noe savn sånn sett ennå for min del i alle fall, spesielt når andre viktige spørsmål ikke blir tværet ut i det uendelige i bok etter bok.
Vi får ta del i både lykke og gode stunder med samvære og hygge, som sørger for koselig og varm lesing etter følelsesmessige stormer og vanskelige tider. Flere av de siste kapitlene i Tilgivelse har også høy puls når det kommer til dramatikk og fare. Disse boksidene tviholdt på oppmerksomheten, tærne krøllet seg nesten i iveren etter å få lese videre og å få vite hvordan det ville gå. Utgangen var heller ikke gitt på forhånd for alle de involverte, og dette sørget for at boka avsluttet med en real oppsving spenningsmessig.
Siste side bringer også inn en liten overraskelse. Noe i denne gaten har forsåvidt vært varslet gjennom små drypp både i denne boka og den forrige, men likevel greide jeg ikke å gjette akkurat hva det var snakk om. Selv om det ikke er denne opplysningen som først og fremst gjør meg spent på neste bok, så blir det som regel aldri kjedelig når fortidens hemmeligheter kommer fram i dagslys.
Karakter:
Lest:
1. februar 2011
Neste bok:
Hjertesang
Forrige bok:
Løftebrudd
