Til livet brister

Skjebneringen 7, Veronica Varhovd

Bladkompaniet, 2002
ISBN: 82-509-4672-3
252 sider

Pesten, den mest fryktede av alle sykdommer, er tilbake! Malmfrid er fra seg av redsel. Da dukker en ung, vakker mann opp ingensteds fra og hjelper henne. Fra det øyeblikket er hennes skjebne beseglet. Hjertet hennes tilhører ham for bestandig.

Malmfrid vet at det hun føler er forbudt: Henrik er prest. Han kan aldri svike sitt kall for en kvinnes skyld. Dessuten er hun trolovet med en annen.
Når brudgommen og hans følge rir inn på tunet for å feire bryllup, er ingen klare til å ta i mot dem - aller minst Malmfrid, som må be sin trolovede om en tjeneste som enhver mann burde slippe å bli bedt om...


Til livet brister har dramatikk fra første side, og sørger for en skikkelig pang-start på historien som fortelles. En dødelig pest slår til igjen, 10 år etter at Pesta fór over landet og la gårder øde og tok livet av over halve av Norges befolkning. Året er 1359, og 10-årige Malmfrid er datterdatter av Leikny fra forrige bok. I disse urolige tidene med pest og krig er det kong Håkon VI Magnusson som sitter med makten, men de historiske personene er ikke like viktige som i tidligere bøker. Denne gangen holder de seg mer i bakgrunnen og virker ikke like mye inn på historien som fortelles, det er mest fokus på hovedpersonen, den utvalgte og enkelte andre karakterer rundt dem.

Jeg liker fortsatt måten forfatteren lar oss bli kjent med hovedpersonen på og beskriver følelser, spesielt den gryende forelskelsen i et ungt hjerte. Det er vart og troverdig, og spenner over både usikkerhet, glede, tvil, lykke og håp. Det er som alltid lett å leve seg inn i historien, det er stor nærhet til hovedpersonen. I tillegg er forfatteren flink til å ta samtiden "på kornet". Man kan lære en del av bøkene også i tilegg til den gode leseopplevelsen, som en liten bonus.

Også denne historien skiller seg godt ut fra de andre kjærlighetshistoriene i Skjebneringen. Den er i tillegg løst basert på en gammel folkevise om Margit Tarjei Risvollo, om noen kjenner til den fra før. Fri diktning, historiske kunnskaper og trekk fra en nasjonal, muntlig overlevering blandes sammen til en underholdende historie. Avslutningen på boka er også ganske spesiell denne gangen. Bittersøt, men veldig realistisk forholdene tatt i betraktning.
Jeg gir Til livet brister en sterk 4'er, og har lyst til å lese videre om Skjebneringens vandring nedover slektsleddene så snart som mulig.



Karakter:


Lest:
1. - 3. april 2010

Neste bok:
Tid for taushet

Forrige bok:
Til døden skiller