Trellkvinne

Ættens ære 2, Karin Risvoll

Cappelen, 2003
ISBN: 82-02-23270-8
228 sider

- Hvis Tofi ikke blir frisk, kan jeg aldri mer la deg forsøke å helbrede andre med urter igjen, og hvis du likevel skulle ta deg slike friheter, vil du blir straffet hardt. Det er viktig at du forstår dette, sa Raud strengt.
- Ja, jeg forstår hva du sier. Dana kjempet mot gråten, og visste at han mente det han sa. - Kan jeg få gå nå?
- Nei, kom hit!
Det suste i hodet da føttene vaklet mot lyset. Rommet snurrret rundt, og hun måtte støtte seg til en av benkene for ikke å falle. Da hun løftet blikket igjen, så hun at han sto naken og ventet på henne. Hun var kommet forbi lyset og kunne tyde ansiktet foran seg. Da visnet knærne igjen, men denne gangen var det ikke av frykt.


Dana har blitt trellkvinne på Rauds gård. Raud er svak for henne og Dana er ikke akkurat uvillig til å være frillen hans hun heller, men hun er trell og han er høvding og må tenke på sin og ættens ære. Noe som betyr at han bør finne seg en mektig kvinne å gifte seg med som kan bli husfrue på gården hans.

Dana har også begynt å praktisere urtekunnskapene sine som hun har etter klostertiden i Irland, men dette blir ikke sett på med blide øyne av alle. Akkurat de delene av handlingen fascinerer meg veldig, og jeg liker at det er med flere detaljer om hvilke urter som brukes til hva, og ikke minst hvordan Dana arbeider. Ellers er det i denne boka også gode beskrivelser av forskjellige skikker og gjøremål på gården slik at jeg synes jeg lærte noe av å lese boka. Noe av dette var nytt for meg, selv om jeg har lest vikingserier før og kan litt om denne tiden. Et pluss at forfatteren bruker kunnskapene hun tydeligvis har om dette på en naturlig måte.

Men, en ting som slo meg helt i starten var hvor raskt Dana lærer å snakke norrønt: Det tar bare noen få dager, og etter en uke kan hun føre vanlige samtaler med de andre på gården. Det blir altfor urealistisk, og det irriterte meg faktisk litt. Jeg skjønner jo at det er gjort slik fordi at hun skal kunne kommunisere med andre (ikke minst med Raud) og være delaktig i handlingen og de konfliktene det legges opp til, men kunne ikke dette ha vært løst ved et lite tidshopp? At vi hadde fått vite at "nå har det gått et halvt år siden Dana ble røvet fra Irland, og hun har lært seg det nye språket" istedet for at hun snakker som en nordmann etter en uke? En liten detalj, men det er litt dumt likevel synes jeg.
Ellers synes jeg at bok nummer to ble litt langtekkelig mot slutten og at den samlet sett var litt svakere enn den første. Likevel ser jeg frem til å lese videre, selv boka ikke akkurat har en så veldig spennende cliff-hanger heller - om man i det hele tatt kan kalle den for det. Men vikingtiden interesserer meg og også de kunnskapene som kommer frem i bøkene - samtidig som jeg er litt nysgjerrig på hva som vil skje videre også. En svak 4'er.





Karakter:


Lest:
4. august 2004
11. - 12. oktober 2008

Neste bok:
Høvdingens frille

Forrige bok:
Kvinnerov