Trist som faen
Ari Behn
Kolon, 1999
ISBN: 82-05-26285-3
93 sider
"Fortellinger" har Ari Behn kalt sitt debutarbeid, og det er nettopp fortellerkunsten som står i fokus i boken «Trist som faen». I femten fortellinger av varierende lengde greier Ari Behn, med få setninger og korte riss, å gi leseren den skarpt sette situasjonen som kjennetegner en god fortelling.
I «Trist som faen» tar Ari Behn leseren med til Afrika, Las Vegas og Småby-Norge, og et gjennomgangstema er unge mennesker som prøver å finne sin plass i en komplisert tilværelse. Denne lille boken ble en stor litterære sensasjon, og det virker som boken ikke bare har truffet anmelderne, for første opplag ble revet bort på under en uke og boken er siden trykket i flere opplag.
Jeg så at denne boken fikk terningkast 6 i VG, og fikk lyst til å lese den etter den anmeldelsen. Dessuten er jo Ari Behn en veldig kjent forfatter nå, men jeg vil heller tro at det er mest på grunn av at han nå er gift med prinsese Märtha Louise, enn at han er så god til å skrive. Det er i alle fall inntrykket jeg sitter igjen med etter endt lesing.
Halvparten av fortellingene må jeg ærlig innrømme at jeg ikke skjønte eller fikk noe utav, men av de som gav meg noe synes jeg spesielt Det er meg de snakker om var veldig bra. Dessuten er boken kort, fortellingene er fra en halv side til 2-3 sider lange, så det er ikke akkurat tung lesing dette. En bok som passer fint å ta opp og lese litt i nå og da, når man har lyst og anledning til det. Noveller er jo veldig greie sånn sett, de er korte og man "binder" seg ikke til å lese lenge på samme måte som det lett blir med romaner.
Men, jeg synes nå likevel ikke denne boken fortjener mer enn en 3'er. Noen av fortelligene likte jeg, men de andre trekker ned karakteren samlet sett. Mulig jeg leser den igjen senere om noen år for å se om jeg liker den bedre da, om jeg får lyst til litt novelle-lesing igjen. Men så veldig sannsynlig er det kanskje ikke.
Karakter:
Lest:
6. - 7. august 2002
