Trollhjort
Novemberbarn 8, Yvonne Fjeld
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-31425-5
254 sider
Trollhjort, tenkte hun. En trollhjort som ingen klarte å skyte. Var det et tegn fra Adam? Løp bort, løp langt av sted, ba hun inni seg, men hjorten leet bare på ørene. Den var rolig og været ingen fare. Judianna sto med bankende hjerte. Men det var ikke rovdyr hun fryktet mest. Broren Paulus var tilbake ...
Forsamlingshuset står i flammer, og svermerne risikerer å brenne inne. Men prest Jakob forbanner gudsbespotterne og nekter å hjelpe dem.
Under høstjakten sverger Carl Schøld at han skal skyte den store kronhjorten - trollhjorten som ingen klarer å drepe. I et forsøk på å redde dyret blander Judianna og Bastian seg inn i jakten - men deres heroiske innsats får alvorlige følger ...
I Trollhjort får vi lese mer om Lukas og Johannes. Brødrene roter seg dypere inn i forviklinger som går tilbake til skjøgemordet, eller kjærlighetskvaler som heller ikke er like enkelt. Både nytt og gammelt har plass i handlingen. Men det jeg aller mest vil lese om og som er det jeg er mest nysgjerrig på, blir ikke så mye nevnt. Det jeg tenker på er jo naturligvis den røde tråden: Fortiden og det den skjuler, og hva det er som egentlig har skjedd og som har forårsaket at Judianna er mislikt og blir "gjemt bort". Handlingen i nåtiden er grei nok, jeg liker det at vi også blir kjent med brødrene til Judianna - siden de opplever andre ting enn henne nå som de er ute i verden og har helt andre mål og drømmer med livet, men jeg ville heller byttet litt bort av det mot å få enda flere glimt og hint om mysteriet enn det som nevnes her. Og det er jo fordi det har greid å gjøre meg så nysgjerrig. Hadde jeg stilt meg mer likegyldig, hadde det ikke vært et problem. Så min utålmodighet er til stede fordi plottet fortsatt engasjerer!
Utenom det har jeg lite å sette fingeren på. Jeg er fortsatt veldig glad i serien og karakterene, mystikken og dysterheten som ofte preger bøkene (selv om det er mye varme og små øyeblikk med glede og godhet også), og det velformulerte språket som gjør bøkene ekstra gode å lese. Selv om det i denne boka burde vært en ekstra språkvask - flere ord er falt bort eller skrevet feil, noe som aldri har vært noe problem tidligere i serien.
Heldigvis avslutter boka med en replikk som forhåpentligvisborger for noen nye avsløringer i neste bok, noe jeg ser frem til. Novemberbarn har mange gode kvaliteter som jeg setter pris på, og som gjør at iveren til å følge serien videre fortsatt er tilstedeværende.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
5. - 6. november 2009
Neste bok:
Fandens firkant
Forrige bok:
Svermere
