Trollkvinne

Raija 8, Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1988
ISBN: 82-509-2056-2
253 sider

Hele den lange, mørke vinteren hadde Raija bodd sammen med barna i gammen på den øde vidda. Av og til lengtet hun seg syk etter et voksent menneske å snakke med. Ungene var jo så små, og vinden ga sjelden de svar hun ønsket.
Endelig lakket vinteren mot slutten, og en lys vårkveld kommer noen finske fiskere forbi og ber om husly. Raija kunne ha omfavnet dem alle, men det var én som pekte seg ut ... Hun følger med dem ut til kysten, orker ikke å være alene lenger og fristes av sin nye venn.
Men det blir ingen lett sommer. Heksebålene flammer fra Vardøhus festning, og skrekken sitrer i Raija. Hun vet hvor lite det skal til før folk begynner å hviske: trollkvinne ...

Trollkvinne! Nok en spennende tittel som ser ut til å love farefylt dramatikk, og som trigget leselysten veldig på forhånd. Men første del av boka handlet ikke om akkurat dette. Istedet får vi lese om hva som skjer etter at de 4 fremmede kommer til gammen der Raija og barna har bodd, og igjen blir det en forflytning og det oppstår hete følelser... En god del faktisk, og selv om det grunngis hvorfor så føltes det litt unødvendig med så mye på en gang. Det er jo godt skildret, men jeg vil jo helst at handlingen skal ta andre veier og var utålmodig etter å få lese om noe annet, men det er nå meg da. Heldigvis endret dette seg i siste halvdel av boka, på flere områder.

Det er heller ikke så lenge siden jeg leste boka Hekser av Rune Blix Hagen, som blant annet tok for seg en del av heksebrenningene i Nordland og fra Vardøhus. Etter rundt 150 sider blir dette mer aktuelt i handlingen, og det var herfra og ut boka fenget mest. Sterk, vond og forferdelig lesing, det var ikke snakk om å legge den fra seg og ta pauser - her måtte jeg bare lese til siste side og få vite hva som skjedde så fort som mulig!

Slutten er det ingenting å si på, den er i tråd med hva jeg kunne ønsket på forhånd, men ikke uten et skår i gleden. Sånn sett er bøkene ganske balanserte akkurat som livet selv - det tipper aldri over i for mye sus og dus for å si det enkelt, men det er lyse tider og glimt av lykke innimellom også. Jeg ser fram til å lese om et nytt og veldig annerledes kapittel i Raijas liv. Nå er jeg fryktelig spent på hva som vil skje framover, etter at ting ser ut til å gå seg litt til... Men kan det vare da, tro?
Sterk 4'er.

Karakter:


Lest:
12. april 2010

Neste bok:
Rotløs

Forrige bok:
Skipet fra øst