Tyveriet

Legdebarna 9, Trude Brænne Larssen

Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33075-0
254 sider

Karoline må oppgi reiseplanene, og kommer på kant med politiet i Trondhjem. Tilbake i Bodø vil hun hente moren på fattighuset, men der har de ingen Johanne Vik! I sin fortvilelse oppsøker Karoline meieribestyrer Tobiassen, onkelen hun inntil nylig ikke visste noe om. Der får hun en stor overraskelse ...
Hjemme venter søsknene på at hun skal komme tilbake. Marte har noe å fortelle henne - noe som kan knuse alle drømmene deres.

"Gå rolig," sa Karoline. Men de kom ikke langt før de hørte et rop.
"Hei, der! Hold an!"
"Løp!" hikstet Karoline.
Dersom politimennene hadde latt seg narre til å tro at Aksel var uskyldig, tenkte de neppe det nå lenger. Brygga var livsfarlig glatt, men det var ikke tid til å ta seg i akt. Nå gjaldt det å utnytte det vesle forspranget de hadde.

Karoline reiste i forrige bok til Trondheim, for å prøve å få fatt i broren og hindre ham i å reise over dammen til det forjettede land. Nå har hun selv tatt et vanskelig valg, og bestemt seg for å slå følge. Om da ikke noe uventet skjer, som kan holde henne tilbake i hjemlandet...?

Bok nummer 9 tror jeg må være en av de mest positive i serien så langt, det skjer i alle fall mye bra. En svært velkommen opptur, det er jo ekstra koselig å lese når noen knuter løser seg opp og karakterene får oppleve sine stunder med glede og lykke. Samtidig er det noen skjær i sjøen fremdeles, men det bør det jo også være. Det hintes også om noe skjult i fortiden som er sårt og uoppgjort, men dette er jeg mer lunken til for øyeblikket. Akkurat nå virker det ikke så stort og spennende, så det er heller nåtidens konflikter som interesserer. Selv om det meste akkurat i denne boka går seg til. Det er ikke så mange og store spenningsmomenter som lokker framover nå etter akkurat denne boka sammenlignet med tidligere, selv om jeg liker å lese om søskenflokken og deres hverdag og er nysgjerrig på hvordan det vil gå med dem til slutt. Så jeg kommer jo uansett til å fortsette, og satser på at det kommer inn ny dramatikk i neste bok igjen.

Det var ikke overraskende at slutten var som den var, men nysgjerrigheten vekkes som nevnt likevel. Hva har skjedd, og hvem står bak? Og hva vil konsekvensene bli?