Ufred
Villblomster 15, Kate Helen Simonsen
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5928-4
252 sider
Lengst inne i fjordarmen ligger bygda Vik. Et lite sted med storgårder og husmannsplasser - og mennesker som drømmer om å skape et godt liv for seg og familien. Her vokser Elina opp.
Mørke skyer henger over Bergstuen. Uten å spørre sin kone har Simon ansatt en vakker, ung taus, Bettina. Martine synes hun er altfor innlatende overfor ektemannen, som ikke ser ut til å mislike oppmerksomheten ...
Ellinor har skadet seg. - Det var bare et uhell, sier hun selv til Elina. Men sønnen hennes sier noe helt annet.
Det er ikke bare fred og fordragelighet i alle hjem rundt om i bygda; mye kan foregå i det skjulte bak hjemmets fire vegger. Og Elina har omtanke for de som har det vanskelig.
Å komme flyttende til bygda som doktorens nye forlovede, og i tillegg allerede ha fått et barn med ham mens hun var gift med en annen, har for det meste gått bedre enn forventet. De fleste i Bjørnars familie har tatt imot Elina med åpne armer, men det dukker også opp bitre ord, motgang og ødeleggelser. Verst er kanskje det at hun ikke aner hvem det er som står bak...
For noen uker siden hadde hun funnet en død måke på trappehellen. Hun skuttet seg av vemmelse. Hvem var det som lusket rundt her i Måkevika? Hvem var det som ville henne, Guro og barna så vondt? Nå var hun virkelig redd.
Sjalusi er naturlig nok ikke et spesielt positivt tema å lese om selv om det kan engasjere og skape usikkerhet og spenning i en bok, men sammenlignet med de andre handlingstrådene var kapitlene om Martine og Simon en anelse kjedelige. Men så dukket det opp en opplysning etterhvert som satte en liten ekstra spiss på denne saken også. Og følgene etter de første sidene med munnhuggeri ble mer interessante, det foregående stadiet blir ikke tværet ut for lenge.
Utenom dette får vi også lese om forviklinger, dramatiske opptrinn, merkedager og mer hverdagslige hendelser i både fjøs, kjøkken og stue, for både små og store. Hjemmekoselig var et ord som brått dukket opp i hodet på meg da jeg leste.
Det er hjemmekoselig å dykke ned i hver Villblomsterbok, og igjen ta del i livene til Elina, Guro, Martine og de andre som befolker serien. Hadde jeg ikke vært så opptatt disse dagene, hadde boka blitt utlest samme dagen som jeg begynte på den. Men det er jo uansett godt å kunne slappe av nå og da med en bok i en hektisk hverdag, selv om pausene kanskje ikke blir så lange hver gang. Det er jo en av grunnene til at jeg (fortsatt) liker romanserier - uanstrengt underholdning, god avslapning og "hverdagsflukt" på en og samme tid.
Ufred avslutter med en dramatisk slutt som sørger for å holde leseren i ånde helt til neste bok. Situasjonen i seg selv er alvorlig nok, men det kan også konsekvensene bli alt etter som hvilken utgang forfatteren har valgt. Og det er ikke det enste jeg ser fram til å lese om eller få svar på. Nå begynner det også å nærme seg sommer...
Karakter:
Lest:
14. - 15. april 2011
Neste bok:
Trusselen
Forrige bok:
Redningsmannen
