Unge Werthers lidelser
(Originaltittel: Die Leiden des jungen Werthers)
Johann Wolfgang Goethe
Gyldendal, 2010
ISBN: 978-82-05-39298-4
132 sider
Jeg hadde steget ut, og en tjenestepike kom ut til porten og bad oss vente, mamsell Lotte kom straks. Jeg gikk over gårdsplassen og bort til det pent bygde huset, og da jeg gikk opp trappetrinnene på forsiden og inn gjennom døren, ble øynene mine møtt av det mest henrivende syn jeg noen gang har sett. I forstuen myldret seks barn fra elleve til to år rundt en middels høy og vakker pike som hadde på seg en enkel hvit kjole med blekrøde sløyfer på ermer og bryst. Hun holdt et grovbrød og skar en skive til hver av sine små, alt etter alder og appetitt, og gjorde det så vennlig, og hver av dem ropte så naturlig "Takk!" og rakte de små hendene i været før hun fikk skåret av skiven, og så sprang noen fornøyd bort med aftensmaten sin, mens de med en mer stillferdig karakter gikk rolig ut til porten for å se på de fremmede og vognen som deres Lotte skulle kjøre med. "Jeg må be om unnskyldning," sa hun, "for at De var nødt til å komme helt inn og la damene vente. Påkledningen og alt mulig annet som måtte ordnes i huset før jeg skulle bort, fikk meg til å glemme å gi barna kveldsmaten, og de vil ikke at noen andre enn jeg skjærer opp brødet til dem." Jeg gav henne et ubetydelig kompliment, og hele min sjel hvilte på skikkelsen hennes, stemmen, oppførselen, og jeg fikk også tid til å summe meg litt etter overraskelsen da hun løp inn i stuen for å hente hanskene og viften.
Unge Werthers lidelser er Johann Wolfgang Goethes store ungdomsverk, og den fremste representanten for den tyske Storm und Drang-bevegelsen i Tyskland på slutten av 1700-tallet. Perioden var preget av sterke emosjoner, og unge Werther er selv et barn av sin tid. Som han selv uttrykker det i romanen: Han skifter "fra tungsinn til tøylesløshet og fra søt melankoli til fordervelig lidenskap".
Åh, dere fornuftige! utbrøt jeg smilende. Lidenskap! Beruselse! Galskap! Dere står der så rolige, så uten deltagelse, dere moralske mennesker, skjeller ut drankeren, avskyr den vanvittige, går som levitten forbi dem og takker som fariseeren Gud for at han ikke skapte dere som en av disse. Jeg har vært full mer enn én gang, og mine lidenskaper var aldri langt fra vanviddet, og jeg angrer ikke på noe av det, for jeg har etter evne lært å forstå at man alltid har måttet skjelle ut usedvanlige mennesker, de som utvirker noe stort, noe tilsynelatende umulig, skjelle dem ut som drankere og gale."
Som brevroman er det dermed gjennom Werthers brev til kameraten Wilhelm at vi får ta del i hans opplevelser og refleksjoner, hans stormfylte forelskelse og dype lengsel. Det er også flettet inn noen få dagboknotater og brev til hans utvalgte, den vakre Lotte. Siste del inneholder i tillegg utgiverens forsøk på å gjengi Werthers siste tid, med en beretning som bygger på vitners utsagn. De personlige brevene fra Werther og avslutningen ført i pennen av den fiktive utgiveren gir også romanen et personlig og "virkelig" preg.
Selv om Unge Werthers lidelser ikke er spesielt lang når det kommer til antall sider, så er det kanskje best å fordøye de store inntrykkene i små porsjoner istedet for å lese den fortløpende? Det var i alle fall det som passet meg best, og siden romanen er stykket opp i mange brev er det lett å ta pauser når man vil også. Sett på med våre moderne øyne, blir kanskje den ulykkelige kjærlighetshistorien vel overdramatisk? Likevel, som den eldre Goethe selv proklamerte mange år senere: "Det må være legitimt for enhver å ha en Werther-periode i sitt liv". Så hvem kan ikke unngå å ha medfølelse for den stakkars, stakkars Werther? Spesielt om man har opplevd en slik heftig og ulykkelig ungdomsforelskelse selv?
Denne nye oversettelsen bygger på den opprinnelige, første versjonen av romanen, og ikke på de senere uautoriserte utgaver. Etterordet er skrevet av oversetteren Sverre Dahl, og gir en kort men spennende innføring i Goethes ungdomsliv og -diktning, og et interessant innblikk i hvilke begivenheter og personer som utgjør romanens bakgrunn og dens delvise selvbiografiske innhold. En tale av Goethe i anledning Shakespeares navnedag i 1771 utfyller bildet av den unge forfatteren og avrunder boka.
En gammel klassiker som jeg er glad jeg tok meg tid til å lese, og som overrasket meg positivt.
Karakter:
Lest:
9. - 12. februar 2010
Les også:
Faust
