Urolig hjerte
Havets datter 5, Trine Angelsen
Damm, 2002
ISBN: 82-04-08049-2
250 sider
Det er ikke lett for Elisabeth å leve alene. Sulten er en hyppig gjest i det vesle huset i Dalen, og ensomheten og ansvaret tynger. Hun fylles av uro og fortvilelse når Maria forteller om skolelærerens merkelige oppførsel, men hva kan hun gjøre? Forholdet til Ragna skranter fortsatt, men Dorte viser seg å vær en god venn, som ofte tar veien opp til Elisabeth og Ane.
På vei over tunet ante Elisabeth noe i øyekroken. Det føltes som hjerte skulle stoppe å slå. Skrekkslagen snudde hun seg og stirret ned i bygda. Den svarte hesten til Jakob var ikke til å ta feil av, og heller ikke vognen der kisten sto, pyntet med lyng og kreppapir.
- Elisabeth! Hun fór sammen. Dorte så undrende på henne. - Ka e det, Elisabeth? Har du sett gjenganger - eller hulder, kanskje?
- Nei, det va et begravelsesfølge, hvisket Elisabeth og pekte nedover bakken. Hun kjente nakkehårene reise seg. Følget var borte. Men det var umulig!
Elisabeth er svært skremt etter at hun har sett enda et varsel om ting som skal skje. Hun har sett en svart hest, et begravelsesfølge, men hun vet enda ikke hvem som kommer til å dø. Samtidig er det ikke lett å skulle klare seg uten Jens, og det er smått med mat til Elisabeth den lille datteren hennes. Da er det godt å ha en venn som Dorte, som hjelper og støtter!
Jeg synes mesteparten av denne boken bare gikk ut på hvor redd og engstelig Elisabeth er, og de synene hun har. Selv om ingen i verden er bare lykkelige og glade hele tiden, så kunne jeg ha ønsket litt annen handling også. Men likevel er ikke denne boken kjedelig hele tiden, den er ganske lettlest, men jeg er lei av å lese om Elisabeths skrekk for alt. Av innholdet er det er mest sørgelige ting som skjer (som blant annet et dødsfall), og slutten i boken er naturligvis dramatisk - slik at vi skal kjøpe neste også. Det kommer jeg uansett til å gjøre, og jeg krysser fingrene for litt annen handling der...
Karakter:
Lest:
23. desember 2002
Neste bok:
Rivaler
Forrige bok:
Lengsel og håp
