Uværsnatten

Slektsarven 16, Leif Frantzen

Bladkompaniet, 2002
ISBN: 82-509-4683-9
236 sider

Det trekker opp til uvær over Mikleby. Anne ligger i barselseng, men barnet lar vente på seg, og mørke skyer samler seg i horisonten.

Så skjer alt på en gang. Et voldsomt tordenvær bryter løs, Anne får kraftige veer, og en slagbjørn går løs på buskapen. Kyrne kommer vettskremte hjem, men bjellekua mangler. Og hvor er det blitt av de små gjeterne, Seming og Magnus...?

Uværsnatt inneholder ikke så veldig mye nytt, det går i mye av det samme når det gjelder handling og konflikter. Flere unge møtes og er - PANG! - plutselig forelsket i hverandre på et blunk og danner par. Det blir giftermål, fødsler, noen dramatiske høydepunkt (som jeg ikke finner så veldig spennende siden det som sagt er en del gjentagelser og det forsåvidt alltid ender godt likevel for "våre" personer) og ellers dagligliv. Jeg sitter igjen med en følelse av at det meste har jeg lest før, og det er ikke spenning som driver historiene fremover lenger. Spenningstoppen med bjørnen er ny og et kjærkomment avbrekk forsåvidt, det er litt interessant å følge med på hvordan de befolker bygda på nytt og tar i bruk gårdene litt etter litt igjen, og ikke minst funderinger rundt hvem den mystiske Bila er og hva fortiden hans skjuler. Men det kan ikke redde resten av boka eller overskygge de tingene jeg ikke liker.

Jeg har ikke så mye mer å si om Uværsnatt egentlig. Det meste er sagt før, og det er de samme momentene som er nevnt før som trekker ned her også, slik som jeg har kommentert i tidligere bøker. Nå leser jeg først og fremst for å bli ferdig med serien og å kunne legge den fra meg, og ikke fordi jeg har så veldig mye lyst til å ta fatt på bøkene, dessverre.
Svak 3'er.

Karakter:


Lest:
26. januar 2009

Neste bok:
Gjensyn

Forrige bok:
Oppbrudd