Uviss fremtid
Jordmoren 40, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32669-2
254 sider
Astri er urolig for Evangelina, som i det siste har vært ustabil og nærmest virket farlig. Er det sant at det er svigerinnen som har tatt dukken til Klara Victoria?
Trond prøver på nytt å få Astri til å frigjøre seg fra Storset og rømme med ham. Det har kommet et brev som bekrefter at Lars er død, og det blir holdt minnestund i storstuen.
Karl Olsen, som hadde vært sogneprest i Sæterdalen i en liten menneskealder inntil NS-styret sa ham opp, stilte. Selv om Astri ikke ville spørre, hadde hun en mistanke om at dette var litt beklemmende for presten. I likhet med Leif var han en sterk motstander av Quisling, og i hans øyne var Lars landsforræder av det verste slaget.
Klara sa ikke stort, men var blank i øynene. Det var så rart med det: Det hadde fulgt en masse liv med Lars, det var mye ved ham som kalte på smilet også.
Gjetningen min om siste boks avslutning holdt stand; det jeg hadde i bakhodet skjedde ikke denne gangen heller. Men samtidig er det egentlig litt greit (selv om det motsatte virkelig ville ha gitt meg bakoversveis og vært herlig overraskende). Det ville vært ganske rart å plutselig fått noe helt annet å lese om, selv om det neppe hadde blitt kjedelig det vi hadde fått i bytte heller.
Astrids gjerninger som jordmor kommer igjen mer inn i handlingen i boka, og vi blir bedre kjent med en familie i bygda som er ganske spesiell mildt sagt. Noen tragiske skjebner og bo- og leveforhold som man ikke skulle vente å finne på 1940-tallet. Det var ikke bare Astri som følte at noen gys gikk gjennom seg mens det besøket varte, nei. Godt at ikke hverdagslivet og forandringer i bygda og slike forhold "glemt" i krigsårene. Slike skildringer - og som nevnt flere ganger tidligere jordmortemaet i serien - er noe av det som skiller den positivt ut og har greid å holde på interessen min i 40 bøker nå.
Ellers er Uviss fremtid mye lik tidligere bøker. Vi følger de på Storset i høytider og til hverdags, iblandet krigsdramatikk og uforutsette og ofte farefylte hendelser. Og noen nye fordringer trer nå inn på banen. Spesielt interessant var det som skjedde et par kapitler før slutten, det som kan varsle en helt ny tid for Astri fremover. En uviss fremtid akkurat som tittelen sier. Nå setter jeg min lit til at det virkelig blir noe nytt å lese om og at det ikke denne gangen forpurres heller - selv om jeg frykter det vil bli det i første omgang i alle fall, etter hva jeg tror er planlagt fra forfatterens side. Det er jo spennende å spekulere litt! Den som venter får se, og uansett er jeg utålmodig nå etter å få lese mer om akkurat dette. Håper det ikke drøyer ut så veldig mye lengre.
Slutten er også illevarslende. Likevel kjenner jeg at jeg begynner å se fram til å få lese om at krigsårene snart er over og det oppgjøret og de følgene som da vil komme, og som vil ramme karakterene i serien på ulike vis. Så det er da absolutt mye å være spent og nysgjerrig på i kommende bøker også, akkurat slik det bør være.
Karakter:
Lest:
26. - 27. juni 2010
Neste bok:
Lengsel
Forrige bok:
En grov bekjennelse
