Vådebud
Sagaen om Sunniva 2, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-30227-6
254 sider
Sunniva får øye på den vesle gråkledde om morgenen, når dammen er dekket av rimstjerner. Småfolket har begynt å vokte på henne, og vente på det som er deres. Sulten og utmattet åpner hun grinda for sauene, uten tanke på varg eller bjørn. Det er ikke mer for dem å ete på vollen. Samtidig er en jeger på vei oppover liene, og på underlig vis spinnes Sunnivas lagnad sammen med hans.
"Guds fred," sa veidemannen lavt for å ikke skremme kvinnen ved bordet. Han kremtet da hun ikke svarte. "Er det noe galt fatt?" Han skulle til å legge en neve på den smale akselen hennes, men noe holdt ham tilbake. Kanskje var det synet av den magre hånden som lå lik en fugleklo rundt en flatbrødbit - eller musa som frekt vimset rundt bordet på jakt etter noe å ete? Det mest urovekkende var allikevel at det ikke brant på åren. Jegeren løftet hårfloken varsomt bort fra ansiktet hennes. Så ble han stående og stirre, mens munnen hans åpnet seg i vantro.
Vådebud innebærer flere forandringer i Sunnivas liv. I løpet av boka får hun (og vi lesere) vite mer om hva som har skjedd med familien hennes, og ikke minst ane mer om omfanget av pesten. Svartedauden har ikke bare fått konsekvenser for hennes familie, men også for resten av bygda og landet. Men det skorter ikke på utfordringer når det gjelder hverdagen heller, og kampen for å stå på egne bein og klare seg alene blir vanskelig. Akkurat dette skal det bli veldig interessant å følge videre, hvordan livet til Sunniva blir i årene som kommer også. Samtidig gir enkelte glimt fra fortiden gir oss innblikk i livet før pesten og i forskjellige hendelser før Sunnivas tid, som flettes sammen med nåtiden.
Spenningen holdes fint ved like boka gjennom, både ved hjelp av nye karakterer, avsløringer, litt overnaturlighet, forflytninger geografisk sett og både vonde og gode hendelser. Både ordvalg, dialoger, beskrivelser av dagligliv, gamle uttrykk og slike ting gjør at man ikke er i tvil om at man befinner seg i 1349, uten at det gjør boka tung å lese. Enkelte ord og begreper er jo også forklart i fotnoter boka gjennom, noe som er et pluss. Handlingen og personene føles autentiske, og det er lett å leve seg inn i det som fortelles om og se for seg omgivelsene rundt Sunniva og de andre karakterene. Boksidene ble lest og snudd i et raskt tempo, og en avslutning som fort kan bli dramatisk setter prikken over i'en på siste side.
Nå venter jeg rastløst og utålmodig på neste bok.
Karakter:
Lest:
29. september 2009
Neste bok:
Skjebnespill
Forrige bok:
Den svarte fuglen
