Valgets kval
Flammedans 35, Jane Mysen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32160-4
254 sider
Anna angrer på at hun tillot Abigail å flytte inn i sommerstua sammen med Oda, Frederik og Martin. Hun blir sjokkert når enkefruen klager over at hun tar for mye kontakt med Oda, og datterens oppførsel endrer seg. Den ene grusomme hendelsen avløser den andre, og Anna fortviler. Hvordan skal hun komme nærmere datteren uten å skremme henne?
Oda hadde knapt vært å se etter at hun flyttet inn til enkefruen. Bare iblant var hun ute på tunet med valpen sin. Hver gang sto Anna med en voldsom lengsel etter å snakke med henne, til å legge armene om henne og fortelle hvor høyt hun var elsket.
Meningen var at Oda skulle få en mykere overgang, men nå føltes det som om datteren gled lenger og lenger vekk fra henne.
Når man har fulgt et taterfølge, flere familier, deres nære bekjentskaper og sambygdinger i så mange bøker, gjennom både tykt og tynt og midt i mellom, skal det vanskelig gjøres å bli annet enn et kjært gjensyn hver andre måned. Om da handlingen ikke har dabbet av og man begynner å få nok, naturligvis. Det gjelder heldigvis ikke mitt syn på Flammedans ennå.
Noen av sidehandlingene varierer riktignok når det kommer til spenningsnivå akkurat nå. Enkelte er i oppstartsfasen etter ulike avslutninger eller korsveier i de siste bøkene og har ikke blitt like spennende igjen som ved tidligere hendelser. Men jeg synes at Anna og hennes families liv fortsatt er både koselig, engasjerende og underholdende å lese om, og det var nettopp de kapitlene som falt best i smak denne gangen. Mange av tankene og problemene hennes kretser fortsatt rundt Oda og den vanskelige situasjonen på gården. Ulike sider belyses, og det velges ingen mirakuløs og lettvindt løsning, noe som er positivt tross alt. Det er ikke realistisk om alt løser seg med et fingerknips bare for å få en god slutt. Selv om jeg naturligvis håper på det i lengen, etter passe lang tid.
Også denne Flammedans-boka er lett å leve seg inn i, jeg kjenner frustrasjonen selv på kroppen mens jeg leser. Forfatteren er også flink til å ofte bruke spesielle metaforer istedet for oppbrukte klisjeer i beskrivelser av følelser og lignende, bet jeg meg merke i denne gangen.
I tillegg til delene om Anna var kapitlene om Inga og de andre på Lia også spennende lesing, spesielt fra begynnelsen av med fortsettelsen av cliffhangeren fra forrige bok. Avslutningen denne gangen lover fare og dramatikk videre også. Dette, og dilemmaet med Oda, er det jeg ser mest fram til å lese mer om. Imens får tålmodigheten smøres til september.
Karakter:
Lest:
27. juli 2010
Neste bok:
På reise
Forrige bok:
Høstvind
