Vannet
(Originaltittel: Kleifarvatn)
Arnaldur Indriðason
Cappelen, 2007
ISBN: 978-82-526-6617-8
352 sider
Vannet synker i innsjøen Kleifarvatn på Island. På merkverdig vis lekker det ut slik at stadig mer av sjøbunnen kommer til syne. Det gjør også et skjelett. Fastbundet til en gammeldags kortbølgesender av russisk fabrikat og med hull i kraniet. Erlendur og de andre etterforskerne må spørre seg om hvordan og ikke minst når mannen havnet i sjøen.
Ganske snart får de brakt på det rene at det dreier seg om en forbrytelse som ble begått under den kalde krigen. Og et møysommelig arbeid med å finne ut hvem den døde er og hva som har skjedd, begynner. Samtidig som Erlendur og kollegene leter etter mer enn tredve år gamle spor fortelles en annen historie. Den handler om en ung islandsk student i Leipzig på sekstitallet, og om hans store kjærlighet, en ung kvinne fra Ungarn.
Henger beretningen om en gruppe islandske ungdommer, fulle av drømmer om et sosialistisk idealsamfunn sammen med forbrytelsen i Kleifarvatn? Har deres møte med en komministstad der meningslikhet og angiveri er satt i system, noe med et lidenskapelig mord å gjøre? Erlendur jakter på sannheten, men han vet ikke hvor han skal begynne å lete.
Da jeg først tok opp Vannet gledet jeg meg veldig til å ta fatt på en ny islandsk krim siden jeg så langt har hatt fine leseopplevelser av de andre 3 bøkene fra denne forfatteren. Dessverre var intrykket mitt etter de første kapitlene at historien denne gang var mer kjedelig og ikke fenget meg i like stor grad som de andre bøkene har greid å gjøre. Men etter hvert så ble jeg likevel mer og mer opptatt av handlingen og hva som egentlig lå bak dette mysteriet med skjelettet i vannet.
Selv om denne boka ikke er den som jeg har hatt mest utbytte av å lese når jeg sammenligner dem, så synes jeg den den tok seg opp etterhvert og ble mer spennende enn den virket først. Politikk er heller ikke min sterke side eller noe jeg interesserer meg så veldig for, så akkurat det kan nok også ha lagt en liten demper på interessen min, og også det at jeg syntes ting kanskje gikk litt for sakte fremover. Men kjærlighetshistorien mellom Tómas og Ilona fanget meg med sin tragiske utgang og spørsmålene som aldri ble besvart, og hvordan Tómas levde videre alene alle disse årene etterpå med hemmeligheten sin. En annen ting som jeg var veldig spent på å få løsningen på, var mysteriet med Leopold og kvinnen som ventet på ham i over 30 år...
Samlet er alle historiene og gåtene sydd sammen på en dyktig måte, og forfatteren skriver troverdig og har gode kunnskaper og personbeskrivelser som gjør det lett å leve seg inn i handlingen.
Det blir nok ikke lenge til jeg tar fatt på den 5. boka som er oversatt til norsk, både fordi jeg gleder meg til et nytt mysterium og ikke minst fordi jeg er spent på hva som skjer videre med Eva Lind og også Erlendur selv og hans forhold til Valgerður...
Karakter:
Lest:
14. september 2008
Les også:
Myren
Gravstille
Røsten
Vinterbyen
Fjellet
Irrganger
