Vardøger

Ulveøyne 16, Trude Brænne Larssen

Egmont, 1998
ISBN: 82-04-05340-1
220 sider

- Hvem av dere er skyld i denne ulykken? forlangte lagmannens enke å få vite.
- Det er jeg, sa Torgeir, og møtte blikket hennes uten å vike. Han løy ikke. Etter loven var det han som var å regne som den skyldige, ikke trellen hans.
Ulva var like snar. - Nei, det var jeg!
Det kom til et glimt av forvirring i enkas øyne, og det fikk Yngvill til å rette ryggen og ta ordet: - Det var jeg som gjorde det! påsto hun bestemt.
- Den som tok livet av Kåre Lagmann var jeg, og ingen annen! påsto Kolve med matt stemme.
Lagmannsenka skottet rasende på fangene.
- Hva er det for slags ond løyndom dere har om den saken?
Men ingen svarte.

Jeg ba om litt forandring i Ulva og de andres situasjon etter å ha lest forrige bok, og jammen fikk jeg det ikke også. Det ble ikke helt som ventet, men uventede ting og nye, uforutsette hendelser er jo kjekt for å få inn litt ny handling og nye spenningstopper. Og spennende og dramatisk ble det jo også etterhvert i Vardøger. Jeg synes det har vært utrolig få dødpunkter i serien så langt, og det skjer stadig noe som holder på leselysten. Denne boka er ikke noe unntak heller, selv om den ikke hevder seg helt i toppen sammenlignet med noen av de beste tidligere.

En annen ting jeg har likt godt med serien, er skrivestilen til forfatteren. Språket er godt, ordvalget er variert og både replikker og beskrivelser flyter fint og er naturlig, og passer med den tiden de skal skildre og høre hjemme i. Jeg vet litt om vikingetiden fra før siden det er en epoke jeg er fascinert av, men jeg lærer mye av disse bøkene, og jeg synes det virker som om forfatteren har sitt på det tørre når det gjelder fakta. Her er det helt sikkert gjort grundig research, og det setter jeg også pris på.
Ulveøyne er kort og godt en knallserie som jeg så langt har blitt veldig glad i, og anbefales varmt videre.

Karakter:


Lest:
27. desember 2008

Neste bok:
Jettegryta

Forrige bok:
Seid