Vargens hjerte

Skjebneringen 1, Veronica Varhovd

Bladkompaniet, 2001
ISBN: 82-509-4468-2
251 sider

Ulvhild er svært knyttet til foreldrene sine, og hun forstår ikke hvorfor de nå hater hverandre slik? Takket være trellen Torarin, overlever hun den feiden som foreldrenes hat nører oppunder. Som takk for at hun har livet, gir hun trellen den største gaven han kan få - friheten.

Når tiden er inne, blir Ulvhild giftet bort til Ragnvald, som er mye eldre enn henne og har flere barn. Ulvhild drømmer seg ofte bort, og hun lengter etter en annen. Hun føler at hennes skjebne på en merkelig måte er knyttet til ringen hun fikk av Torarin...

Dette er tredje gangen jeg leser Vargens hjerte. Første gang var før boksiden ble laget, en gang i 2001 da serien ble lansert, og andre gang var i 2005. Det sies at alle gode ting er tre, og det stemmer i alle fall i dette tilfellet. Jeg husker ikke hva jeg tenkte om den første gang siden det er 9 år siden, men etter andre gangs lesing gav jeg den en sterk 3'er. Nå, snart 5 år etterpå, likte jeg den mye bedre enn sist gang!

Ulvhild befinner seg midt i brytningstiden mellom barn og ung kvinne, og opplever også å få grunnen revet vekk under føttene sine på noen få dager. Plutselig står hun alene i verden og må klare seg selv så godt hun kan, og føre ætten videre og sikre æren og ettermælet.
Konseptet med en skjebnering som binder en slekt sammen over flere århundre er spennende, og 700-tallet er heller ikke velbrukt i seriesammenheng fra før av. Boka forteller ganske bra om hvordan det var å leve på denne tiden, da folk var opptatt av ætt og ære og å skaffe seg makt gjennom svik og allianser. Forfatteren har lykkes med å gjøre miljøet og tiden levende for meg. I tillegg kjenner jeg igjen flere av bikarakterene fra Snorres kongesagaer, og det er litt artig at disse historiske personene er tatt med inn i handlingen og diktet videre på, med hendelser som godt kunne ha vært tatt fra virkeligheten. Handlingen framstår realistisk og troverdig, i alt fra små detaljer til større hendelser. Livet var hardt, brutalt og usikkert for mange.

Hovedpersonens tanker og refleksjoner skildres også grundig boka igjennom, og man blir derfor godt kjent med henne i løpet av de 251 sidene boka varer. Spesielt de første og de siste kapitlene var nok de som var mest spennende. Dramatikken i starten er det i alle fall ikke noe å si på!
Siden hver hovedpersons historie er avsluttende blir hver bok i serien et nytt, blankt ark, selv om historiene likevel flettes sammen gjennom Skjebneringen. Liker man å følge faste karakterer over flere bøker kan det kanskje føles litt stusselig at hver hovedperson kun har én bok hver til rådighet, men det er ikke noe tap for min del. Så lenge hver bok inneholder en god historie gjør det ingenting at man hopper fra slektsledd til slektsledd, selv om det hadde vært artig å fått lese mer om Ulvhild også. Slutten kommer jo litt brått på, men man kan jo bruke sin egen fantasi og gjøre seg noen tanker om fortsettelsen selv...
Sterk 4'er.

Karakter:


Lest:
12. - 13. juli 2005
14. - 15. februar 2010

Neste bok:
Åsas døtre