Vargvinter
Rimfrost 9, Trude Brænne Larssen
Damm, 2007
ISBN: 978-82-04-13488-2
254 sider
Det er den hardeste vinteren i manns minne, og selv på gården til Stor-Helgi får folk merke sulten. Rimes eneste tanke er å beskytte den lille datteren. Det må ikke bli kjent at hun er seidkvinne, for i så fall kan hun bli innhentet av ryktene. Men Keiti har vondt for å forstå henne når naboene sulter og er syke...
Dette er ikke ditt barn! Det eneste rette er å sette det ut, sa Herborg.
- Aldri! skrek Rime og holdt den vesle datteren sin tett inntil seg. Vargild gråt fortsatt. De høye stemmene uroet henne, og Rime skjønte at hennes egen redsel smittet over på den lille.
- Hører du ikke hva jeg sier? fortsatte Herborg. - Hvis du ikke gjør det rette, kommer det til å føre til ulykke for alle på Helgisgard!
Rime har nok en gang flyttet videre for å unnslippe folkesnakk og for å skjerme både seg selv og datteren Vargild. Nå bor hun på Hitra sammen med Keiti på gården til Stor-Helgi, en gammel venn av Bork. Han er snarsint og ruvende både i kropp og fremferd, og Rime er ikke sikker på om hun kan stole på ham. Men nå som vinteren er kommet har hun ikke noe annet valg.
I boka får vi lese mye om sult, nød og utrygghet. Det er harde tider, og vi får et innblikk på både godt og vondt hvordan livet artet seg for folk rundt år 1030. Forfatteren er flink til å skrive troverdig og det vises at hun har kunnskap om det hun skriver om. Personene er også fortsatt levende, og boka underholdt veldig godt. Jeg gleder meg til neste bok, for det er en hel del her jeg venter på å få lese mer om og få svar på.
Karakter:
Lest:
15. - 17. juni 2007
Neste bok:
Frierferd
Forrige bok:
Bergtatt
