Ved nullpunktet
Skjebneringen 13, Veronica Varhovd |
Bladkompaniet, 2003
ISBN: 82-509-4854-8
250 sider |
Vilde er ved et nullpunkt i livet sitt, og det har hun vært helt siden den grusomme dagen da hele familien - unntatt lillebroren - døde i en ulykke. Nå har hun endelig orket å flytte tilbake til barndomshjemmet, men hun er ikke alene! En nesten umerkelig duft, støv som er borte - det har vært noen der! Som en detektiv begynner hun å grave etter spor, men da hun forstår at hun er i ferd med å rote seg borti noe som kan være livsfarlig, er det for sent å trekke seg...
Jakten på sannheten fører Vilde til et gammelt brev med et smykke som har gått i arv i slekten. Vilde blir også påvirket av kjærlighetskraften som har gått som en skjebnetråd gjennom slektens historie. Det ringene egentlig bringer med seg, er budskapet om vår rett til liv, tenker hun. En rett som ikke bare tilhører hennes egen slekt, men alle slekter - og det betyr at skjebneringens vandring må ende...
Etter 12 bøker med handling fra ulike århundre helt siden 800-tallet og ofte med store og viktige historiske hendelser i sentrum, føltes bok 13 i begynnelsen "historieløs". At det ikke oppgis noe årstall er med på å gi boka et tidløst preg, men små detaljer underveis gjør at handlingen kan plasseres til 1980-tallet. Skjebneringen har vandret nedover slektsleddene nesten helt fram til vår egen tid og til en moderne hverdag. "Magien" ved å lese fra svunne tider er borte. Men allerede fra første side trer et mysterium inn på banen, og flere spørsmål som krever svar dukker raskt opp. Var bilulykken som utslettet nesten hele Vildes familie egentlig en ulykke...? Samtidig er vi blitt lovet en forklaring på Skjebneringen og dens kraft.
Det er mysteriet som er hovedhandlingen i boka, og som utdypes med flere ledetråder og avsløringer etter hvert som Vilde nærmer seg sannheten. Det skal vise seg at samer er en viktig brikke i det hele, et uventet element som gjør handlingen mer original enn først antatt. Samtidig får man også i Ved nullpunktet presentert mange tanker om livet, om mennesker og hva de er verd, om rettferdighet og det å kjempe for det man tror på. Flettet inn som en naturlig del av handlingen og i utviklingen til hovedpersonen, slik som i tidligere bøker.
Kjærlighetshistorien denne gangen var mye tammere enn tidligere, og også veldig forutsigbar. Det var ikke noe spørsmål om hvem og det skjer ikke så mye stort på veien dit heller; det er beskrivelser av følelser og hvordan det sakte vokser fram en nærhet og varme, men stort mer enn det får vi før boka brått er over. Mysteriet tar mest plass, men det fenget ikke så mye som jeg håpet på forhånd det heller. Kanskje var det den moderne rammen som la en liten demper på interessen, jeg liker jo best å lese historier som er lagt litt tilbake i tid. Til tross for at det var originalt ble det aldri skikkelig spennende, selv om spørsmålene gjorde meg litt nysgjerrig etter svar. Forklaringen på Skjebneringens krefter og visdomsordene til slutt setter et fint punktum for serien. De siste kapitlene og sidene var absolutt tilfredsstillende lesing, og de avsluttet boka med en liten opptur heldigvis. Det er synd at Skjebneringens vandring nå er ved veis ende, men nå er det jo ikke flere århundre igjen å skrive om heller. Jeg skulle gjerne ha lest mer av Veronica Varhovd, for serien har på sitt beste vært både spennende og lærerik. Skjebneringen kan være et passende valg om man er historieinteressert og vil lære litt ved siden av å underholdes av en oppdiktet historie. Ved nullpunktet får en sterk 3'er.
| |

Karakter:

Lest:
1. - 2. april 2003
22. juni 2010
Forrige bok: Ingen vei?
|