Veiene møtes
Sagaen om Sunniva 13, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-33569-4
254 sider
Kolbein veidemann trosser uværet og reiser til byen for å selge skinn. Svale, unggutten med det underlige utseendet, haster av gårde for å kjøpe en gave. To fremmede treffes i sjenkestua på torget, samtidig som Sunniva og Ragnhild er ute og finner tøy til en brudekjole. Ingen vet at kjærlighet og en skinnende mynt vil få veiene deres til å møtes ...
"Hører du ikke hvem det er?" Ragnhild sto og trippet.
"Nei," hvisket Sunniva, men uhyggen bredte seg i hver trevl av kroppen. Den slanke skikkelsen, gropen i kinnet og håret stemte, men den stolte holdningen og de prektige klærne tilhørte en fremmed. "Mannen der borte må være en geistlig".
"Selv om jeg er blind, vet jeg at hørselen min ikke lyver," sa Ragnhild fast, løftet hånden og vinket.
Bare tittelen på boka fikk det til å boble frydefullt i magen på forhånd: Endelig blir de to trådene fra begynnelsen av serien knyttet sammen, etter flere års adskillelse og lang avstand mellom. Hurra!
Begynnelsen på boka kunne ikke ha vært bedre, en liten "flying start" som man kan glede seg over. Videre følger ulmende konfrontasjoner på hjemmebane, spøkelser fra fortiden, illevarslende syn og flere andre godbiter. Masse å lese om! Spenningen er mangesidig, og det var ikke snakk om å ta pauser underveis i lesingen. Boka gikk ned på høykant. Også utenom den viktigste saken, gjenforeningen, er det mye som skjer eller som det legges grunnlag for videre. Og det er jo flott, for når noen ting løser seg bør jo noe annet tre inn på banen eller allerede være godt etablert, slik at det stadig er noe å lese seg fram mot og være nysgjerrig og spent på. Denne kontinuiteten er godt tilstede i Sagaen om Sunniva.
Cliffhangeren denne gangen var både etterlengtet og forferdelig. Nå ville det forsåvidt virkelig forbause meg om det verste skulle skje, det har jeg liten tro på. Men samtidig gjør den alvorlige avslutningen sitt til at det klør i fingrene etter å lese videre, siden det ser ut til at nok en stor konflikt i serien er på vei til å løses.
Veiene møtes oppfylte altså flere ønsker, hadde godt driv framover hele veien. Selv om jeg har vekslet mellom å ha vært både tålmodig og utålmodig i ventingen på at spesielt disse to store hendelsene skulle skje, så var det da likevel verd ventingen kan jeg trygt slå fast nå. Og da er det bare å glede seg til neste bok!
Karakter:
Lest:
2. januar 2010
Neste bok:
Dødelig pakt
Forrige bok:
Budbringeren
