Alanya - Veien til Domar
Iselin B. Alvestad
Aschehoug, 2009
ISBN: 978-82-03-25074-3
164 sider
Mens Luan sitter fast i kongens fangehull, setter Alanya og Haimo kursen mot Domar for å oppheve forbannelsen som hviler over Aryak og kongeslekten r'Archir. De mektige ilddragene som følger dem på ferden, blir uunnværlige i isødet. Men i dragebyen venter heksa og den fryktinngytende Dimmiu ...
Alanya finner ut at vennskap er en langt sterkere kraft enn all verdens magi - og at venner kan finnes der man minst venter det.
Det er synd det har gått såpass lang tid siden jeg leste forrige bok. Heldigvis gikk det ganske raskt å komme inn i handlingen igjen. Selve plottet er jo ikke så fryktelig innviklet heller siden dette først og fremst er en barnebok, uten at det blir for simpelt av den grunn. Forfatteren tar opp viktige tema samtidig som man kan drømme seg bort i en verden som er annerledes enn vår egen virkelighet, og uten at det hele blir drepende moraliserende. Fortellerstemmen er fremdeles god, og handlingen har humor, magi og spenning i seg.
Og nå er altså Alanya og vennen Haimo på vei mot dragebyen for å finne heksa Olwen, som har kastet en forbannelse over kongeriket.
Hun hadde bestemt seg; hun skulle oppheve forbannelsen en gang for alle. Det var derfor hun hadde vekket dragene. Og dragene hadde sagt at hun måtte til Domar. For det var i Domar forbannelsen en gang ble kastet over landet, og det var i Domar heksa befant seg. Heksa, som gjorde alt hun kunne for at iskulda skulle bevare sitt knugende grep over Aryak og innbyggerne.
Den onde heksa som kontrollerer og legger landet under seg ved hjelp av is og vinter er som hentet ut fra Narnia, og kan ikke sies å være spesielt originalt. Men noen overraskelser er også lagt inn, så handlingen er ikke akkurat som først antatt eller med stø kurs rett fram heller. Foruten dette med heksa og andre små detaljer som andre fantasybøker også kan inneholde, står da historien og forfatterens fantasyunivers rimelig godt på egne bein. Denne gangen får man mer kjennskap til dragene og deres historie og egenskaper, og man utforsker Domar som tidligere kun har blitt nevnt nå og da i de foregående bøkene. Noen sidehandlinger er også med, men de blir nok mer avgjørende senere og er egentlig ikke de viktigste ennå. Men de gir historien mer fylde.
Avslutningen er et klimaks spenningsmessig selv om den ikke tar helt av, men den gir et løfte om at et nytt område vil bli utforsket i neste bok. Der venter nok nye konfrontasjoner og eventyr på Alanya, og kanskje den endelige sluttkampen også...? Da er det godt å ha gode venner med seg i kampen, for som vist tidligere er vennskap, varme og kjærlighet sterkere enn ondskap og kulde.
Nå er jeg langt unna målgruppen, men jeg synes bøkene er fine, artige og lettleste. Et tips videre til fantasyglade barn i den rette alderen.
Karakter:
Lest:
30. - 31. august 2010
Neste bok:
Alanya - Absalons krigere
Forrige bok:
Alanya - Dragene våkner
