Venninner til evig tid
(Originaltittel: Firefly Lane)
Kristin Hannah
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-05-29963-7
576 sider
Kates ungdomstid er ikke akkurat preget av venner og festing. Helt til sommeren 1974, da en ny jente flytter inn i nabohuset. Tully er tøff, pen og skoleflink - og blir øyeblikkelig populær og omsvermet. De to er som natt og dag, likevel tar det ikke lang tid før de blir venner. De blir TullyogKate. Uadskillelige.
Det Kate ikke vet, er at Tully bærer på en vond hemmelighet som hun gjør alt for å skjule. Innerst inne ønsker Tully seg venninnens liv. Et hjem fylt av varme, godhet og kjærlighet - alt det hun selv ikke har.
Vennskapet overlever tre turbulente tiår. Men idet kvinnene tror de har vært igjennom det meste, skjer det noe som river forholdet deres i stykker ...
De som har hatt en god bestevenn opp igjennom flere år, kanskje helt fra tilbake til barndommen, kan nok kjenne seg igjen i mye av handlingen. Hvordan man støtter hverandre i tykt og tynt, deler forelskelser, drømmer og hemmeligheter, og hvordan en godt og sterkt vennskap kan overleve alt. For det kan det jo. Eller...?
Snart fikk Tully Kate til å le. Det var det beste med venninner. Som søstre og mødre kunne de gjøre hverandre rasende og få deg til å gråte og knuse hjertet ditt, men til syvende og sist var de der og fikk deg til å le selv i dine mørkeste stunder.
Handlingen i første del av boka er satt tilbake til 70-tallet, til Kate og Tullys barndom. Forfatteren drar inn mange tidsreferanser med tanke på både musikk, moter og hår, livsstil og lignende, med vekslende hell. Noen ganger føles det litt påtvunget, andre ganger faller det mer naturlig.
De to hovedkarakterene var lette å like og sympatiske i begynnelsen. Senere i boka utvikler de seg til å være store motsetninger av hverandre når det kommer til verdier og mål. Dessverre blir de stereotypiske når de blir satt opp mot hverandre på denne måten, og etter hvert som årene går og historien utvikler seg mister spesielt Tully mye av sympatien og troverdigheten. Til tross for at forfatteren prøver å vise fram sårbarheten hennes fremstår hun ikke som en person av kjøtt og blod, og hun skaper også mye irritasjon med sin væremåte.
En annen innvending er at vennskapet ikke virker så fantastisk flott for meg som det er ment å være fra forfatterens side. Ingen vennskap er bare solskinndager, og til tross for de gode sidene snakker vi tross alt om en som alltid gir og gir, blir trampet på flere ganger uten å få et ordentlig "unnskyld" engang, og likevel holder fast på og lovpriser vennskapet i 30 år. Utrolig.
Følelsen av at "dette har jeg lest før" dukket opp flere ganger, spesielt i den første delen der de er tenåringsjenter. Tankene gikk tilbake til blant annet bøker fra TL-klubben som jeg leste mange av da jeg var yngre. Plottet er ikke så veldig originalt heller, og forutsigbart til tider.
Likevel har boka gode partier. Mor-datter-relasjonene skildres bra med de utfordringene og opp- og nedturene slike forhold går igjennom, spesielt i de vanskelige tenårene. Den varslede krisen i vennskapet inntreffer først etter nesten 500 sider, men den var samtidig et høydepunkt også. Den var av en annen art enn forventet, og det ble straks mer uvisshet og følsomhet i historien. De siste 100 sidene var de beste, men ikke gode nok til å redde boka totalt sett.
Venninner til evig tid endte med å bli helt ok til slutt, men jeg hadde nok neppe lest den om jeg ikke hadde fått den anbefalt på det varmeste av en bekjent av meg. Hun elsket den, men den var altså ikke helt min kopp med te.
Karakter:
Lest:
4. - 5. oktober 2010