Vennskap Amulettens kraft 18, Ellinor Rafaelsen |
Cappelen, 2003 | |
Å se Geir danse den ene pliktdansen etter den andre med unge og gamle, flest eldre kvinner, gjorde henne ingenting. Det var jobben hans. Men da Julia så ham danse med Claire Carpenter, merket hun at hun reagerte. Fornuften sa henne at det ikke var verre at han danset med henne enn med noen av de andre kvinnene, men hun syntes bestemt at han holdt henne tettere inntil seg og at han så mer engasjert ut når han danset med henne. Hun likte heller ikke det lille smilet som lekte om Claires munn der hun med lukkede øyne lot seg føre over gulvet til tonene av Strangers in the Night. Da Geir ikke førte Claire av dansegulvet, men ble stående med den ene armen rundt midjen hennes og vente på neste dans, følte Julia seg overbevist om at det var noe mellom de to.
Tja... Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne boka egentlig. Vel, den var iallefall ikke like spennende og gripende som de fleste av de andre bøkene i denne serien har vært. Jeg skjønte ganske tidlig hvordan det ville gå i boka når det gjaldt Elina og hennes historie, så det var dessverre ganske forutsigbart. Det som skjedde med Julia og Geir er vel ikke så mye å rope hurra over heller, egentlig. Litt kjedelig lesing selv om boka likevel ble lest i ett strekk. |
| |