Veronika vil dø
(Originaltittel: Veronika Decide Morrer)
Paulo Coelho
Bazar Forlag, 2005
ISBN: 82-8087-028-8
224 sider
Veronika er ung og vakker, har venner og beundrere å gå ut med, fast jobb og en familie som er glad i henne. Likevel er hun ikke lykkelig. Noe mangler i livet hennes.
Om morgenen 11. november 1997 bestemmer hun seg for å dø. Hun tar en overdose sovetabletter, bare for å våkne litt senere på nærmeste sykehus. Der blir hun fortalt at selv om hun er i live, er hjertet hennes skadet, og hun har bare noen få dager igjen å leve...
Fortellingen følger Veronika gjennom disse intense dagene mens erfaringene hun gjør får henne til å stille spørsmål ved hva galskap er, før hun til slutt forstår at hvert øyeblikk vi lever er et valg vi alle gjør mellom å leve og å dø.
Tidligere har jeg prøvd meg på Alkymisten, og det endte med et avbrutt forsøk og et veldig lite utbytte. Det er nok en bok man enten elsker eller misliker eller ikke helt ser vitsen med, er mitt inntrykk nå i ettertid etter å ha diskutert den med flere andre. Men jeg liker å gi forfattere flere sjanser, det kan jo være at man liker andre bøker de har skrevet og rett og slett har vært "uheldig" med førstevalget. Så da var det Veronika vil dø sin tur til å overbevise meg.
Selv om bokas unge heltinne er lei av livet og prøver å ta selvmord, gjør Coelhos vinkling og språk at fortellingen ikke blir dyster eller nitrist, selv om temaet er alvorlig. Boka er snarere filosofisk, tankevekkende og fylt av visdom, og man blir sittende igjen med mange inntrykk å fordøye. Vrien med at hun får vite at hun ubønnhørlig kommer til å dø av hjertestans innen noen få dager uansett, og at hun så begynner å få smaken på å leve igjen og ser alle livets farger og gleder, setter virkelig ting på spissen. Hva ville man selv ha gjort, om man bare hadde noen få dager igjen å leve? Har man brukt livet sitt til det man ville? Har man fulgt drømmene sine? Budskapet er i bunn og grunn ganske enkelt: Lev livet, grip sjansene du har, og betrakt hver dag og alle mulighetene den bringer, som et mirakel. Noe den jo faktisk er. Det er vel bare ikke så lett å se det når de grå(?) og vante hverdagene strømmer forbi oss, én etter én.
Jeg synes ikke den er fantastisk, og den ble ingen favoritt hos meg, men boka gav meg såpass mye at jeg nok er fristet til å se videre på forfatterskapet hans ved en senere anledning også.
Karakter:
Lest:
19. februar 2010
Les også:
Heksen fra Portobello
