Vindsang

Sara 6, Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1995
ISBN: 82-509-3393-1
254 sider

Simon hadde forlatt alt for Saras skyld, men nå ville hun ikke vite av ham. De hadde alltid passet sammen som knust steintøy, de to. Sårflatene deres gikk i hverandre. Men nå - nå ville hun bare vekk. Var det fordi hun ikke kunne glemme Fredrik?
En hard vinter på vidda lærte Sara hva som var viktig, og hva som hun kunne kaste vrak på. Da sola igjen farget nettene i nord, var hun på vei mot kysten. Mot sjø, saltvann, sommergule enger og måser under himmelen. Hun var på vei hjem - og kanskje ventet han ennå...

Siste bok i serien.. Det er alltid litt vemodig, spesielt om det er en serie man har likt og blitt underholdt av i flere timer. Ting gikk ikke helt som jeg trodde, men det er en slutt jeg kan leve med om jeg får si det slik. Og det gikk da ganske bra for de fleste også, med unntak av én. Men jeg med nysgjerrigheten min skulle gjerne likt å vite hvordan det gikk med Sofie. Og hvordan det gikk videre med de to parene, og om de varte resten av livet. Om barna de kanskje fikk.... Men jeg får vel nøye meg med å dikte videre i tankene selv! Uansett er jeg glad for at ting ordnet seg for Sara, og at hun fant seg selv og kom hjem, og forhåpentligvis fikk oppleve mye lykke fremover også.

En virkelighetsnær, god og litt annerledes serie, som jeg vil anbefale flere å ta sjansen på å prøve. Selv om den er gammel så holder den absolutt mål mot dagens serier. Kanskje er det en litt merkelig sammenligning, men jeg tror jeg kommer til å like Sara-serien enda bedre om jeg leser den igjen om noen år, etter at det jeg husker fra den og leseropplevelsen har ligget og "modnet" litt etter denne første gjennomlesningen. Eller kanskje fordi jeg selv "modnes" som leser mens tiden går også?

Karakter:


Lest:
23. - 24. februar 2008

Forrige bok:
Isnatt