Vinterballet
Livsarven 29, Ann-Christin Gjersøe
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-35008-6
254 sider
På Madagaskar haster det med å redde Ellen, som har svelget den livsfarlige svarte vannbillen - men hvordan?
Blanche og Alf bærer på hver sin pinlige hemmelighet, og merker at de glir fra hverandre.
Abelone gleder seg til maskeballet på Rosenløwe. Samtidig er hun spent på å treffe herr Sørensen igjen. Er han fortsatt sint på henne?
Hun rakk ikke å tenke tanken ut før herr Sørensen fylte døråpningen. Hun kunne ha dødd på flekken der hun sto, med fotografiet i hånden. Det var rett og slett umulig å bortforklare, og herr Sørensens ansikt var ikke til å ta feil av.
"Og hva er det så De bedriver, fru Ladefoss?"
Alvoret er tilstede fra første setning i Vinterballet, gjennom den potensielt dødelige situasjonen som Ellen uforvarende havnet i i forrige bok. Atter en gang benytter forfatteren seg av det kløktige trikset med å kutte situasjonen før utgangen av den foreligger, og selv om man i det påfølgende kapitlet får lese om og blir opptatt av noe helt annet, ligger uroen og iveren etter å få vite fortsatt i bakhodet og murrer og skaper driv framover. Men man kan jo ikke hoppe over noe heller, så her er det bare å lese på til man får stillet nysgjerrigheten litt etter litt. Kanskje får man svar på hva det er som plager Blanche og hjemsøker henne både i våken tilstand og i drømme? Og hva med det vesle, skjøre svermeriet som er i emning? De små grå har hatt noe å fundere på og å se fram til siden sist, og om ikke alle ønsker blir oppfylt på samme tid så greier det meste av innholdet å glede og engasjere likevel.
Både uro, frykt og drømmer svirrer i luften, og det er skrevet inn små og store dramatiske opptrinn både her hjemme og på Madagaskar i handlingen. Et langvarig kapittel går også mot slutten, og selv om det er litt vemodig så føles tidspunktet veldig passende også. Et par bøker til med det samme kunne fort blitt for mye, når denne avstikkeren allerede har blitt behandlet i flere allerede. Et fiffig, lite mysterium som har sammenheng med en tidligere oppdagelse sørger likevel for at denne handlingstråden ikke går på tomgang nå når enden nærmer seg.
Alt er tillatt i krig og kjærlighet sies det, og et nytt og utspekulert renkespill tar form i de siste kapitlene. Sammen med hemmelighetsfulle hint angående én hovedperson og en andel kriblende forventninger på det tredje handlingsplanet, holdes spenningen flerstemmig ved like fram mot cliffhangeren, som virkelig er spektakulær! Jeg tør nesten vedde hele boksamlingen min på at ingen kan ha forutsett denne avsløringen - selv satt jeg med åpen munn og stirret ned på boksiden foran meg, og prøvde å koble opplysningen sammen med tidligere handling og informasjon.
Det er lenge siden jeg har blitt så overrumplet av en seriebok. Dette er mesterlig, utspekulert håndverk av en forfatter som igjen og igjen makter å overraske, og som i mine øyne er i en klasse for seg på dette området. For min del slo den siste setningen resten av handlingen ned i støvlene siden jeg var totalt uforberedt, uten at det dermed betyr at jeg fant det øvrige innholdet middelmådig på noe vis. Vinterballet etterlater seg begeistret fryd, samtidig som jeg skjærer tenner fordi neste bok ikke er tilgjengelig før i juli. Det er irriterende, det!
Karakter:
Lest:
20. april 2011
Neste bok:
En tid for alt
Forrige bok:
Solregn
