Vinterbarn
Flammedans 15, Jane Mysen
Damm, 2007
ISBN: 978-82-04-13480-6
253 sider
Ungene og Anna gleder seg over vinteren, og Linnea får sine første sko. Men ikke alt er idyll på Øvre Garmo. Nikolai nekter for å ha noe med ulykkene som rammer Jørgen å gjøre, men kan hun tro ham? Og hva slags følelser er det han vekker i henne? En kveld banker det på døren til vinterstua. Utenfor står Nikolai!
- Jeg har kommet for å hente Elias.
Ordene pisket henne i ansiktet. - Du kan ikke ta ham med deg nå, hvisket hun.
- Elias er min sønn, og jeg er en fri mann. Jeg kan ta like godt vare på ham som deg.
- Anna har rett. Jørget blandet seg med ett inn. - Du bør tenke på kulden. Elias er vant med å være inne i varmen. Han er nesten å regne som en bondesønn.
- Jeg lar ikke min sønn gjøre buro av seg, hveste Nikolai. - Aldri!
Først av alt så må jeg bare kommentere forsiden litt denne gangen. Den er veldig koselig, og jeg synes det er morsomt at Linnea avbildes sammen med Anna. Jeg fikk ikke akkurat mindre lyst til å lese videre da jeg så den, nei!
Vinterbarn falt godt i smak hos meg, handlingen og konfliktene i den underholder og pirrer nysgjerrigheten. Spesielt er det nok kanskje kjærlighetshistorien mellom Turid og Christian som nå begynner å gripe fatt i meg, i alle fall med tanke på hvordan den utvikler seg i løpet av boka. At de har hatt et godt øye til hverandre har vi jo visst en stund, men nå blir det alvor.
Det er også fint å lese om Annas nye liv som Jørgens kone sammen med alle barna, både hennes egne og de som de har tatt til seg. På en måte håper jeg dette varer lenge, men her kan nok mye skje. Spådommene som Anna får høre kan vise seg å snu opp ned på mye, og det skaper igjen interesse for hva som vil skje. Det er morsomt å fundere litt på den fremtidlige handlingen, selv om jeg er ganske så sikker på at jeg ikke kan tenke meg til alt og at forfatteren igjen kommer til å overraske meg senere. Samtidig med de konfliktene i denne boka som er "oppe i dagen" skjer det fortsatt mystiske ting på Garmo, og jeg synes spenningen holder seg godt gjennom boka, selv om den for det meste ligger og "ulmer". Det skal bli interessant å se hvordan ting utvikler seg.
Slutten er grøsselig dramatisk, og det kribler i fingrene etter å ta fatt på neste bok. En virkelig knallslutt - slike vil jeg gjerne ha flere av! Jeg gir med glede en svak 5'er til Vinterbarn.
Karakter:
Lest:
25. november 2008
Neste bok:
Knuste drømmer
Forrige bok:
Gjestebud
