Vinterhjerte
Siri M. Kvamme
Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-02-28669-9
149 sider
"Bamsen til Marte ligg på golvet, ei lita bok og ein sokk. Det ser ut som ein åstad for ei kriminell handling. Og det er jo akkurat det det er. Mordaren bur iblant oss. Han er her akkurat no. Les godnatthistorie for sonen min.
Eg tek opp bamsen, sokken og boka, men eg veit ikkje heilt kvar eg skal gjere av det, så eg legg alt saman i leikekassen deira på stova. Det er fleire dagar sidan det skjedde, og framleis ligg tinga hennar overalt. Vi kan jo ikkje rydde vekk Marte."
VINTERHJERTE er ein roman om å miste nokon, for så å miste seg sjølv. Det er også ein erotisk roman, ein roman om å sjå og bli sett.
Liv og Endre bur på ei vintervakker øy i Nord-Noreg med dei to barna sine. Ein dag rygger Endre over dotter deira Marte og livet vert aldri det same. Liv kan ikkje tilgje Endre og flyktar inn i eit erotisk forhold til mannens bestekamerat, Egil. Liv si søster, Lea, bur i etasjen over og ser alt. Ho nyttar høvet til å kome nærmare Endre.
Den dempa lyden av galopperande hestehovar mot hardpakka snø og øksa som høgg inne i skogen, dannar det pulserande lydsporet i denne medrivande forteljinga om sorg og kjærleik.
Noen ganger er det - selv om det høres litt selvmotsigende ut - så utrolig godt med bøker man får vondt av å lese. Bøker med historier som berører det innerste i oss, som viser fram fortvilelse og sorg og som kanskje sørger for noen tårer.
Vinterhjerte er nettopp slik bok for meg.
Det er så utrolig lite som skal til. En tilfeldighet, en hverdagslig hendelse som får det verst tenkelige utfall. Et kort øyeblikk som forandrer livet til hele familien, et uhell som aldri kan gjøres godt igjen. For Endre skulle jo bare til butikken for å kjøpe margarin...
Inne på soverommet er det tomt og kjølig. Eg ligg på senga og ser på mobilen og det er då denne tanken dukkar opp, denne tanken som har lagt på lur heile tida. I bakhovudet. Vissa om at det var eg som gløymde å kjøpe margarin. Hadde det ikkje vore for det, så hadde Endre aldri sett seg i bilen og Marte ville vore i barnehagen no, andpusten i leiken [...] Det var Endre som køyrde over Marte. Men det var eg som gløymde å kjøpe margarin.
Atmosfæren og språket er følsomt og innsiktsfullt, og marerittet Liv og Endre går igjennom er ikke vanskelig å kjenne på kroppen selv. Dette er en bok med sorg og fortvilelse som sitter i både mens man leser og etterpå, en leseopplevelse man ikke glemmer så lett. For hvordan lever man videre etter noe sånt? Boka kan skape tanker og refleksjoner lenge etter at den er ferdiglest og bortlagt.
Vi ser flere av situasjonene gjennom søstrene Liv og Leas i annenhvert kapittel boka gjennom. Dermed får vi forskjellige tolkninger, tanker og opplevelser, noe som også gjør lesingen interessant. Mens Liv og Endres ekteskap blir satt på prøve og vi får lese om ettervirkningene etter ulykken, skildres også søskenforholdet mellom Liv og Lea. Liv har alltid vært i sentrum mens Lea har befunnet seg i bakgrunnen, og dette søskenforholdet er fortsatt rådende nå i voksen alder. Når Liv søker trøst utenfor ekteskapet benytter Lea sjansen til å søke oppmerksomhet hos Endre, og hun prøver å ta over søsterens plass...
Folk sørger forskjellig og gir uttrykk for sorgen på ulike vis. Første gang jeg leste boka syntes jeg Livs tanker og reaksjoner var merkelige, sett i lys av at hun nettopp hadde mistet et barn og ekteskapet knaket i sammenføyningene. Men til tross for at det føles litt fremmed, så er det ikke uforståelig at noen kan flykte fra sorgen på denne måten. Det gir mer mening nå.
En sår bok som absolutt er verd lesingen. Sterk 5'er.
Karakter:
Lest:
17. august 2009
28. - 29. januar 2011
