Vokteren
Ingebjørg Olavsdatter 10, Frid Ingulstad
Damm, 2004
ISBN: 82-04-09106-2
249 sider
Ingebjørg angrer bittert på at hun besøkte skjenkestuen, der en skjøge ble drept. Hun kjente igjen gjerningsmannen - en av Tures menn. Spørsmålet er om han gjenkjente henne. Hvordan skal hun få fred før han er grepet? Og hva vil Ture si? Ingebjørg frykter for sitt rykte, sitt ekteskap og sitt liv. Det er bare ett sted hun kan skjule seg for den usynlige fienden...
Ingebjørg bet seg i leppen. - Ture ville aldri tilgitt meg hvis jeg anga en av gans menn.
- Men nå risikerer du at han kommer seg usett tilbake til borgen. Han har tatt et menneske av dage, Ingebjørg. Synes du det er riktig å la ham slippe unna med en slik gjerning?
Jeg synes ikke denne boka var så forferdelig spennende heller, i forhold til den forrige. Det om Ingebjørg og vokteren er ikke så fengende, jeg er litt lei nå av at Ingebjørg "hele tiden" frykter for livet sitt, har noen etter seg osv. Da er det mye mer interessant å lese om besøkene til broder Eilif, der hun endelig får vite litt mer om den mystiske fløytespillingen hun har hørt. Og om besøket i klosteret, der hun møter Sira Jacob igjen.
Ellers er det litt forskjellig som skjer, men det er ikke spennende nok til at boka får en høy karakter, selv om det også er en litt gledelig begivenhet her. Iallefall det med Ture er ikke arti å lese om, selv om jeg lurer litt på hvordan det vil gå videre... Jeg har store forhåpninger!
En lettlest bok, bedre enn den forrige men ikke en av de beste i serien. Men jeg er fornøyd.
Karakter:
Lest:
30. - 31. mai 2004
Neste bok:
Alvevind
Forrige bok:
Den utvalgte
